NTNU bør få til begge deler; de kan både bygge ut på Gløshaugen og bli mer synlig i Trondheim sentrum.

Samlingen av NTNU rundt Gløshaugen er den største offentlige utbyggingen i Trondheim siden St. Olavs Hospital. Utformingen av det nye universitetsområdet vil få enorm betydning for byen i mange tiår framover, og den vil koste flere milliarder kroner. Debatten fram til det hele blir avgjort, bør derfor få høy temperatur.

Hittil har temperaturen vært lunken. Høringsuttalelsene som ble levert denne uka, inneholder riktignok en del kritikk, men det er slett ikke snakk om noen storm av protester. De fleste er tvert imot positive til konklusjonen NTNUs egen prosjektgruppe har kommet fram til: NTNU bør bygges ut fra Gløshaugen og vestover mot Elgeseter gate.

Næringslivet hadde få innvendinger da de var på møte om campusutviklingen på NTNU.

Noen har protestert mot at Høyskoleparken, i hvert fall de sørlige delene av den, kan bli ødelagt eller få stygge sår når NTNU skal bygge vestover. Flere mener det vil være best for byen om flere studenter kommer til Kalvskinnet og at universitetet blir mer synlig midt i sentrum. Sosiologiprofessor Aksel Tjora, som slakter NTNUs utredning og går for Kalvskinnet, har fått med seg noen, men har ikke skapt et folkelig opprør.

Aksel Tjora har fått med seg E. C. Dahls Eiendom i kampen for å utvikle Kalvskinnet til et eget universitetsområde.

Årsaken til den lunkne temperaturen i debatten er antakelig at campusutbyggingen inneholder mange elementer. Det er vanskelig å se for seg hvordan det til slutt vil bli, og det er ikke noe grunnlag for å snakke om at byen risikerer å få et «monsteruniversitet» som vil rasere omgivelsene.

Debatten så langt inviterer til et mellomstandpunkt, at vi sier som Ole Brumm: Ja takk, begge deler: Vi vil gjerne ha et samlet universitet på og ved Gløshaugen. Samtidig må NTNU bli mer, ikke mindre synlig i Midtbyen enn i dag.

Høringsuttalelsene tyder på at «begge deler» er en utbedt holdning. Da er det en fordel at NTNUs egen utredning foreslår å bygge vestover, ikke sørover. Ved å bygge vestover, blir det tettere forbindelser mellom NTNU og St. Olavs Hospital, og man fjerner seg ikke fra Trondheim sentrum, slik en utbygging sørover ville gjort.

Naboene frykter at utbyggingen vil ødelegge Høyskoleparken.

Hva som skal skje med Elgeseter gate når studenter og universitetsansatte skal bruke den i større grad enn i dag, er foreløpig uklart – men planene gir muligheter for at den kan få en ny vitalitet. Det vil være gunstig, i et område av byen som kan få flere boliger og mye annen aktivitet i tiårene framover.

Mye i denne saken går altså i en retning NTNU-ledelsen vil like godt. Men samspillet mellom byen og universitetet er så tett at byen ikke kan la NTNU bestemme sin egen framtid helt på egen hånd. Både Trondheim kommune og Næringsforeningen i Trondheimsregionen er i sine høringsuttalelser opptatt av NTNUs tilstedeværelse i Midtbyen. Begge kunne sagt det enda tydeligere.

For selv om Kalvskinnet inngår i den foreslåtte universitetsutbyggingen, får man følelsen av at det er mest fordi NTNU uansett skal disponere arealer der som er under bygging. Om NTNU vil opprettholde en slik satellitt i Midtbyen i tiårene framover, er usikkert.

Når NTNUs styre skal gjøre sitt vedtak i oktober, bør de forsikre byen om at de vil satse på Kalvskinnet og helst øke aktiviteten der. NTNU må holdes i stramme tøyler og i størst mulig grad trekkes over Elgeseter bru.