Herrelandslaget tapte mot verdens-mestrene Tyskland og RBK røk ut av Europa. Dermed er toppfotballen i gang med sitt årlige rituale – å legge skylden for manglende resultater i toppfotballen på norsk barne- og ungdomsfotball.

I front for debatten denne gangen står Norsk Toppfotballsenters (NTS) Per Joar Hansen (PJH).

Virkemidler som foreslås fra PJH er som følger: Bort med alle de ungene som ikke vil trene fem ganger i uka. Ungene må lære seg å bli valgt bort må vite. Hva de skal bruke den lærdommen til etterpå er uvisst. Bort med foreldretrenerne fordi de mangler kompetanse. Bort med kunstgressbanene. Hvor de beste og mest ivrige 8-åringene under ledelse av noen profesjonelle trenere skal trene er foreløpig litt uvisst. Likeså hvem som skal betale lønna til de profesjonelle trenerne.

Disse løsningene er av verdimessige årsaker selvsagt totalt uakseptable og urealistiske. De er også uten fundament i god metodikk for å utvikle mange og gode fotballspillere. Dette kommer selvsagt aldri til å skje i Trøndelag Fotballkrets. Til det har vi altfor mange kloke fotballedere i breddefotballen.

Vi skal selvsagt ha den brede målsettingen om at fotball både skal bidra til en god folkehelse, en oppdragelse av unge mennesker og samtidig til utvikling av toppspillere. Det siste forutsetter faktisk det første.

Det var Per Joar Hansen som slo alarm om norsk fotball

Norsk barnefotball handler om noe langt mere enn bare å skape toppspillere. At trenere legger til rette for mestring og utvikling må vel dessuten være langt viktigere enn å lære ungene at de må tåle å bli valgt bort? Norsk fotball skal ha med alle som vil være med så lenge de vil og de skal få lov til å bli så god som de bare vil. De skal selvsagt få velge den idretten de selv trives med og som de ønsker å utvikle seg innenfor. Vi skal differensiere på trening – MEN vi skal ikke velge bort noen. De gode skal få trene med de beste - MEN de skal også få være med bestekompisene som kanskje ikke er så gode enda.

Som en av landets største kretser så velger vi å ta samfunnsoppdraget på alvor. Vårt arbeid skal være i tråd med samfunnets og politikernes forventninger. Hvilke politikere ønsker å bidra til en videre anleggsutvikling hvis vi sender hjem et hopetall 6-åringer? En fotball med svak politisk og folkelig legitimitet vil bli mindre.

Færre barn betyr færre voksne. Det betyr færre tilskuere på kampene i Tippeligaen. Med ditto konsekvenser for toppklubbenes økonomi. Det er breddefotballens utbredelse som sørger for klingende mynt i kassa til toppklubbene. Fotballinteressen skapes gjennom at mange er med i fotballen i sin lokale klubb. Fordi alle får være med !

Trønderske barnefotballtrenere har utdanning som fotballtrenere. Bare de 5 siste årene har over 2500 trønderske trenere i barne- og ungdomsfotballen gjennomført trenerutdanning. Vi har besøkt Island, Spania, Frankrike, England og Nederland for mange år siden. Vi har lært at vi må en ha bedre oppfølging av trenere etter at de har tatt sin utdanning. Gjennom NFF Kvalitetsklubb utdannes trenerveiledere. Disse følger opp og veileder trenerne i hverdagen. Treningene gjennomføres etter sportsplaner som er kvalitetssikret av NFF.

Signert-skribenten Marte Hallem synes det er sørgelig lite som skjer på Facebook for tida

Norsk Toppfotball (NTF) har siden etableringen av Norsk Toppfotballsenter (NTS) brukt over 200 millioner norske kroner til utviklingsarbeid. Hva er oppnådd effekt av disse midlene bortsett fra at mange tidligere toppspillere har fått jobb i toppklubbenes akademier ? Hvorfor er resultatene i toppfotballen så svake når NTS mener at de har bidratt til en riktig utvikling ? Når skal NTS gå fra å fortelle om hvor flinke de andre nasjonene er til at dere styrker troen på egen kultur og egne muligheter ? Hvilket lederskap er det dere utøver ? Det motiverende og inkluderende lederskapet er det neppe.

NTS påstår stadig vekk at norske toppklubber aldri har vært bedre på spillerutvikling. Men hvor godt henger arbeidet i de såkalte akademiene sammen med kravene og hverdagen i A-laget i samme klubb ? Hvordan kan det henge sammen når folk som jobber i samme klubb knapt kjenner hverandre og i langt mindre grad jobber sammen i en felles retning ?

Våre yngste aldersbestemte landslag viser at de er konkurransedyktige. Hvor er logikken i at norsk barnefotball er for dårlig når disse kan konkurrere godt i Europa ? Hvorfor er ikke de samme spillerne like konkurransedyktige 5 år senere når toppklubbene har tatt over ansvaret ? Er det fordi toppklubbene gir unge spillere lønninger og en komfort slik at all sult forsvinner ? Hvilken utvikling får våre beste unge spillere når de brukes som kjegler på A-treningene ? Vet toppklubbene hva de vil med alle de talentene de har i sin egen klubb ?

PJHs kritikk hadde hatt substans hvis følgende spørsmål hadde blitt godt besvart før man brukte barnefotballen som hoggestabbe: Hvorfor har ikke flere toppklubber enn RBK og MFK et mål om å konkurrere i Europa ? Hvorfor blir RBK tidenes mest suverene serievinner ? Er det fordi de trener mer og riktigere fordi de selv ser at de har mye å gå på ? Skal dagens barnefotballspillere ha skylda for tippeligaklubbene trener for lite og for dårlig?

Les også kronikken: Norge er en honningkrukke for dem som spekulerer i å bryte norske regler for lønns- og arbeidsvilkår

Når toppfotballen har tatt ut alt potensiale på alle utviklingsområder så kan de rette fokus over på andres ansvar. Inntil så bekreftes så vil det i rettferdighetens navn være mest riktig at de tar ansvaret for det de er satt til å ta ansvar for. For å sitere styreleder i RBK, Ivar Koteng: Når du skal koste ei trapp så er det lurt å begynne ovenfra – og ikke nedenfra.

Toppfotballens ledere, trenere og utviklere har all mulig grunn til å gjøre en kraftig selvransakelse, rette opp ryggen og se fremover. Kos med misnøye har VI hatt nok av. Nå trenger VI ledere i norsk toppfotball som bretter opp ermene, skaper energi og løfter frem de rundt seg. VI bør dyrke frem en norsk identitet bygd på våre styrker og fortrinn. Fremfor alt trenger VI ledere som motiverer alle i norsk fotball til å jobbe hardt hver dag. Først da kan VI, topp og bredde sammen, skape fremgang.

Bare så det er nevnt: Norge største jenteidrett, jentefotball, er kvalifisert til neste års EM med kvinnelandslaget.

Hør våre kommentatorer snakke om Robert Erikssons boklansering, fremtidens Trondheim og tv-serien «Nobel»

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.