Trondheim har fått en rekke gode bygninger de siste årene. Mottakerne av kommunens byggeskikkpris, som ble delt ut før helgen, viser det svært tydelig. Årets vinner, Ladekaia, er et godt eksempel på en ny bygning som tilfører byen stor verdi.

Prisen kan fungere som en veileder til god byutvikling. Prosjektene som har fått prisen, har mye til felles. Det er stort sett ikke store og rike utbyggere som står bak de beste bygningene. Flere av prisvinnerne er små utbygginger der det er lagt sterk vekt på arkitektonisk kvalitet.

Likevel har det festet seg et inntrykk av at mye av det nye som bygges, er for dårlig. Det har sammenheng med dårlig planlegging, mangel på en overordnet plan og at politikerne godtar bygninger som burde vært stoppet.

Byutviklingen i Trondheim engasjerer mange og blir stadig debattert. Mange av spørsmålene som opptar publikum, blir tatt opp på et folkemøte om byutvikling på Byscenen onsdag. Ofte er det enkeltsakene som får størst oppmerksomhet. Den svært omdiskuterte storhallen på Nidarø er det ferskeste eksemplet på det.

Skal man få byutviklingen inn på en retning som tjener byens befolkning bedre, må man også se på årsakene til at byen endrer seg slik den gjør. Mange faktorer spiller sammen. Trondheim er den storbyen i Norge, bortsett fra Oslo, som vokser raskest. Prognosene tyder på at byen vil få 70 000 flere innbyggere i 2050.

Denne langsiktige utviklingen er én av flere drivkrefter bak det som skjer. Politikerne tenker ikke alltid langt nok frem. For eiendomsutviklerne kan økonomisk lønnsomhet være viktigere enn prosjektenes konsekvenser på lang sikt og i en større helhet.

Ett av spørsmålene som blir stilt foran folkemøtet, er hvem det egentlig er som bestemmer. Politikerne vil nok insistere på at det er dem, de folkevalgte, som avgjør. Men utviklingen går fort, sakene er mange, og når byen trenger mer plass, kan det bli mer fristende å si ja enn nei. Politikernes evne til å lese arkitekttegninger og se konsekvenser for større geografiske områder, varierer nok også. Utbyggere med mye penger får dermed stor innflytelse, ofte for stor. Bare mistanken om at det er slik, er nok til at politikerne må se med skarpere blikk på byens utvikling.