Støttepartiene er skuffet over regjeringens klimaprofil i statsbudsjettet. Men hvor langt vil de gå?

Klimaprofilen er betydelig dårligere enn de fire samarbeidspartiene var enige om på forhånd, og forslagene har liten eller ingen effekt på klimautslipp her hjemme.

Spørsmålet er hvor langt Kristelig Folkeparti og Venstre vil gå i forsøket på å presse regjeringen til å øke drivstoffavgiftene. Statsbudsjettet får ikke flertall uten at minst ett av de to partiene kommer til enighet med Høyre og Fremskrittspartiet. Særlig Venstre har gitt seg selv stor fallhøyde. På partiets landsmøte i april ga Trine Skei Grande regjeringen et ultimatum i kravet om «tidenes klimabudsjett».

Til tross for at finansminister Siv Jensen torsdag kunne liste opp en rekke gode tiltak, kan selv ikke den mest velvillige observatør kalle dette tidenes klimabudsjett. Venstres nestleder Terje Breivik mener budsjettet er å gå baklengs inn i fremtiden, og Skei Grande føler seg lurt. Erna Solberg er tydelig på at regjeringen «har nådd en grense» når det gjelder avgiftsøkning på drivstoff. Hun vet hvor vanskelig det er å rikke Fremskrittspartiet i denne saken. I og med at det skal store avgiftsendringer til for å oppnå reelle kutt i CO2-utslipp, blir spriket mellom retorikk og resultat pinlig stort.

LES OGSÅ KOMMENTAREN Budsjett uten grønt skifte

Verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet virker å være særlig interessert å øke drivstoffavgiftene. Ap er mer opptatt av at tiltakene mot arbeidsledighet ikke er gode nok, og at regjeringen fortsatt bruker oljepenger til å finansiere skattekutt.

WWFs Nina Jensen: - Avskjedssøknad fra regjeringen

Uten tvil blir det tøffe budsjettforhandlinger, med et større element av politisk spill enn noen gang, særlig fordi vi står ved inngangen til et valgår. KrF er trolig mindre villig til å sette hardt mot hardt enn Venstre. De to partiene har til nå holdt sammen, og dette fellesskapet er det vanskelig å bryte ut av. De vil sikkert oppnå noe, men neppe tidenes klimabudsjett.

Venstre kan bli nødt til å velge mellom å godta smuler eller bryte med regjeringen alene. Uten KrF på laget, har de lite makt. Dermed er regjeringskrise mindre sannsynlig enn et mageplask for Venstre.