Når nobelkomiteen peker på Colombias president Juan Manuel Santos, griper fredsprisen rett inn i en av verdens mest langvarige og uforsonlige borgerkriger.
For én uke siden var fredsprosessen i Colombia en av de fremste favorittene til å motta fredsprisen. Da et knapt flertall i folkeavstemningen 2. oktober sa nei til fredsavtalen, ble det antatt at det borgerkrigsherjede landet i Sør-Amerika likevel ikke ville nå opp. Da nobelkomiteens leder, Kaci Kullmann Five kunngjorde tildelingen, understreket hun at Nobels fredspris til president Santos må ses på som en oppmuntring og sterk oppfordring til Colombia om å skape fred.
Kommer fredsprisen til Colombia for tidlig? Det er ikke inngått fredsavtale. Fraværet av krigshandlinger hviler på at begge sider i konflikten har sagt at våpenhvilen skal fortsette, og at regjeringen og geriljaen snakker sammen, slik de har gjort i fire år. Det er i fredsprisens ånd og i tråd med Alfred Nobels testament å gi prisen for å oppmuntre fredsprosesser. Slik sett er årets pristildeling en av de beste noen gang. -Folket i Colombia har ikke sagt nei til fred, understreket i går Kaci Kullmann Five. Borgerkrigen har pågått i 50 år, og 220000 mennesker er drept i konflikten.
Mer enn én må si ja for å skape fred. Derfor kan tildelingen kritiseres for at prisen ikke deles mellom presidenten og lederen for Farc-geriljaen. Kanskje har nobelkomiteen ikke våget å gi prisen til en geriljabevegelse som har stått for en hard linje og har skapt mye smerte. Nobels fredspris er tidligere gitt til personer som har representert brutal krigføring, så det ville i så fall ikke vært nytt.
Når president Santos får prisen alene, kan det best tolkes som et signal om at statssjefen representerer hele Colombia, også geriljaen. Nobelkomiteen peker også på at det var et modig initiativ av Juan Manuel Santos som satte fredsprosessen i gang.
Nå har Colombias president, Juan Manuel Santos, fått en grunn til å kjempe enda hardere for fred.