Teknologien gir oss uendelig mange nye muligheter. Skal vi omfavne alt det nye bare fordi det er nytt?
Jeg har vært passasjer i en brødrister uten ratt. Jeg beveget meg flere titalls meter uten at noen ble skadet. «Brødristeren» var en minibuss uten fører. Den kjørte rundt på Gløshaugen onsdag formiddag, og alt gikk fint. Det var som å kjøre trikk eller t-bane, eller en gondol i et alpinanlegg – med den forskjell at denne farkosten gikk på gummihjul.
Passasjerne på de første førerløse bussturene i Trondheim var godt fornøyd.
Fredag kan alle som vil få sitte på, når den førerløse bussen skal gli rundt på Torvet i Trondheim. De som vil selge slike busser til norske byer, foretrekker forresten begrepet selvkjørende buss. Selvkjørende er et mindre skremmende ord enn førerløs, for mange er fortsatt av den oppfatning at et kjøretøy trenger en sjåfør.
Det er en avleggs oppfatning. Allerede i dag er det fullt mulig for et moderne fly å ta av i Trondheim og lande i Stavanger uten at det sitter piloter i cockpiten. Førerløse båter er nettopp blitt testet på Trondheimsfjorden. Førerløse biler er rett rundt hjørnet.
Trondheimsfjorden blir et testområde for førerløse skip.
I Pittsburgh i USA har selskapet Uber allerede kjørt passasjerer i førerløse biler. En journalist som fikk sitte på, fortalte at sikkerheten slett ikke var noe problem. Den førerløse bilen kjørte omtrent som en 80 år gammel bestefar, med ekstremt lang avstand til bilen foran. Når teknologien er gjennomprøvd, kan førerløs transport bli tryggere enn farkoster med sjåfør.
Det som var science fiction i går, er virkelighet i dag. Bare lovverket henger etter. Den førerløse, unnskyld, selvkjørende, bussen i Trondheim har dispensasjon for å bevege seg på avsperret område i noen timer.
Men Samferdselsdepartementet jobber med saken. De har startet arbeidet med en lov om en prøveordning med autonome kjøretøy, og i Forus Næringspark i Stavanger skal de starte ei rute med førerløs buss så snart de får klarsignal. Det er dit bussen i Trondheim blir sendt når den er ferdig med sin signingsferd omkring i norske byer.
Her er flere detaljer om bussen som er i Trondheim i disse dager.
Spørsmålet er hva vi skal med den nye teknologien. Trenger vi virkelig slike farkoster? I første omgang er det fristende å si nei. Teknologien åpner for utallige nye muligheter, men det er slett ikke alt vi har behov for. Mange nye løsninger koster mer enn de smaker. Klimagevinsten ved førerløse kjøretøy er dessuten minimal. En elektrisk buss slipper ikke ut klimagasser, uansett om det sitter en sjåfør bak rattet eller ikke.
Førerløse busser har likevel bruksområder som både kan gi mer effektiv transport og redusere biltrafikken. I Oslo ser man for seg at slike busser blir helt nødvendig for å løse kollektivtransporten i et stort, planlagt boligområde ved Klemetsruud sørøst for sentrum.
Elektriske, førerløse busser kan frakte folk fra boligområdene til toget, som deretter kan ta dem raskt til Oslo S. Uten slike busser blir det lite aktuelt å bygge ut området, siden en utbygging da vil føre til en sterk økning i biltrafikken.
Bussen som er i Trondheim i disse dager, har plass til 12 personer. Den er priset til drøyt to millioner kroner, og det årlige vedlikeholdet vil koste rundt 300 000 kroner. Førerløse fartøy vil de første årene være dyre i innkjøp, men selvfølgelig svært billige i drift.
Derfor vil de bli nyttige, for eksempel som shuttlebusser mellom boligstrøk og superbusser. På et helt annet nivå er tanken om en førerløs taxibåt mellom Fosenkaia og Ravnkloa svært forlokkende. En fergemann som fakter folk året rundt, er lite aktuelt i dag.
Det gjelder å holde tunga rett i munnen når vi forholder oss til alt det nye som velter innover oss. Vi må finne balansen mellom blind teknologioptimisme og gammelmodig, eventuelt sunn, skepsis til alt nytt. En gang i tiden forsto ikke folk at vi ville få god bruk for både tog, bil, fly, radio, TV og internett.
Einar Førde latterliggjorde i sin tid motstanden mot fargefjernsyn med å si at «synda er komen til jorda, men me vil ikkje ha ho i fargar». Vi må passe oss så vi ikke blir som dem Førde gjorde narr av.