Flått, bjørn og syklister er heldigvis fortsatt langt farligere enn klovner, også i Trøndelag.

Det er overhengende fare for at halloween blir ekstra fæl i år. Skal vi tro siste ukers rapporter i tradisjonelle som sosiale medier er det duket for morderiske klovner med øks og balltre foran og bak dørene over store deler av verden, Trondheim inkludert. Høstens minst kildekritiske og mest smittsomme mediefenomen har ikke overraskende funnet veien fra USA til store deler av Norge også.

Torsdag meldte Adresseavisen at vettskremte barn i Trondheim holdes innendørs, etter observasjoner av såkalte «killer clowns» ved Tonstad skole. Det er grunn til å ta barns angst på alvor. Det er trist om unger ikke vil ferdes ute på grunn av skrekk for å møte klovner. I så fall er det sannsynligvis en viss sjanse for at de blir sittende inne og se på «killer clowns» på internett. YouTube tilbyr ca. 750 000 videoer med fenomenet.

Les også kommentaren «Norge i krig»

Årets bølge med morderklovner, som de vel bør kalles på norsk for å ikke stimulere farsotten unødig, startet i USA på sensommeren. Siden har den spredd seg over flere kontinent, godt hjulpet av medier som med skrekkblandet fryd har omtalt uvesenet. I løypa foran Adresseavisen har siste uke Fremover skrevet: «Ble jaget av klovner i Narvik», Fædrelandsvennen om «Klovn kom med trusler i Randesund», Bergens Tidende om «Klovnealarm på Stord», samt min personlige favoritt fra Driva: «Killer clown» i Eidsvåg».

Det er nok en del ungdommer og voksne som rir på farsotten, for å sole seg i oppmerksomheten klovnestunt kan gi. Samtidig er det på påfallende hvor lite kildekritisk og med hvilken skrekkblandet fryd det rapporteres om fenomenet. Et foreløpig lavmål i norsk klovnejournalistikk er Dagsrevyens direkterapport fra Marienlystparken 12. oktober. Der kunne ei tenåringsjente fortelle: «Jeg så en klovn på sykkel i gul drakt som hadde sånn rød nese», før venninnen fortalte at de tagget hverandre på Facebook med klovneobservasjoner for å skremme hverandre. Reporteren avsluttet profetisk: «Ja, da får vi se om det dukker opp flere klovner i løpet av høsten!». Det kan se ut som flere har tatt oppfordringen.

Noen av oss har alltid funnet klovner skremmende. Høstens mediejippo er ikke noe nytt fenomen. Den svenske journalisten og mediekritikeren Jack Werner har på sin blogg skrevet godt og kritisk om klovnehysteri som mediefenomen og folklore. Der viser han klipp fra en avisartikkel om barn skremt av klovn ved en skole i Massachusetts, USA datert 14. november 1895. I minst 120 år har vi med ujevne mellomrom hatt det gående, nå også med viral smitteeffekt.

I forhold til omfanget av omtalene av klovnestrekene, er det svært få som noen gang har blitt skadet av en klovn. Farsotten handler nemlig hovedsakelig om å skremme. I helga avsluttes skrekkfilmfestivalen Ramaskrik på Oppdal. Festivalen, som i år arrangeres for sjette gang, har vokst seg stadig mer imponerende i program og omfang og tiltrekker seg skrekkfilmelskere fra fjern og nær.

Lite har gitt mer og bedre næring til morderklovner enn skrekkfilm. Mange av de hjemmelagde YouTube-videoene med morderklovner er åpenbart inspirert av skrekkfilm, særlig filmversjonen av Stephen Kings «It» fra 1990, med Tim Curry som morderklovnen Pennywise. Noen har spekulert i om årets farsott er et markedsføringsstunt for nyinnspillingen av «It», som kommer neste år med svenske Bill Skarsgård i hovedrollen.

Noen av de samme mekanismene som har dratt ungdom mot skrekkfilm siden filmens barndom ligger under den skrekkblandede fascinasjonen for morderklovner. Sånn sett kan klovnefarsotten sees som en avlegger av urbane legender eller vårt tids folkeeventyr. Kanskje ville noen færre barn blitt skremt med mer edruelig formidling av fenomenet. Det er heldigvis ennå ikke rapportert om klovner på sykkel i Trøndelag. I så fall vil helvete virkelig være løs.

Tim Curry som den livsfarlige klovnen Pennywise i den første filmversjonen av Stephen Kings «It» i 1990. En ny filmversjon får premiereneste år og settes av flere i sammenheng med høstens klovnefarsott.