Barn i Trondheim er overraskende positive til insekter som framtidens mat.

Dette bør vi voksne lære noe av på veien mot en mer klimavennlig ernæring.

Kjøttprodukter er blant verstingene når det kommer til klimagassutslipp. Å redusere kjøttforbruket er derfor noe vi alle kan bidra med for å gjøre noe med klimaendringene.

I framtiden kan insekter bli en viktig erstatning for kjøtt som proteinkilde. I store deler av verden er insekter allerede en fast komponent i folks ernæring, men i vestlige land har det ikke vært vanlig å spise insekter.

Spørsmålet vi stilte var: Hvor villig er vi egentlig til å endre oss? Spiser vi en bille for klima?

For å finne ut mer om hvorvidt folk, og særlig barn, var villige til å prøve helt ny mat bestemte vi oss for å gjøre et eksperiment under årets forskningsdager i Trondheim.

Årets tema var «grenser», og vi ønsket å se nærmere på barns grenser når det gjaldt å spise insekter. Hvor endringsvillige var de? Ville de tørre å smake på en sprøstekt gresshoppe? Eller hva med en kake bakt med insektmel?

Vi kjøpte mel laget av kvernede sirisser som vi bakte en saftig sjokoladekake av, og vi kjøpte pakker med hele, tørkede insekter av ulike slag.

På menyen sto gresshopper, jordsirisser, tørkede biller, melormer og det mest spektakulære; et gigantisk vanninsekt!

Videre fikk vi en kunstner til å lage en såkalt «undringsboks» der vi kunne reflektere med barna rundt framtidens mat, mens de de spiste insekter.

Vår forforståelse var at barna ville synes det var ekkelt eller rart å spise insekter. Vi hører jo ofte at barn er kresne i matveien og at det er vanskelig å få dem til å spise noe annet en pizza, pasta eller taco.

Men den gang ei!

Vi opplevde at våre fordommer ble utfordret i møte med disse barna, som varierte i alder fra barnehagebarn til ungdomsskoleelever.

Fikk du med deg kronikken om jakten på historien om Lysholms linjeakevitt?

Den første dagen på forskningstorget ble for oss en sjokkartet opplevelse: Ungene sto i kø for å prøvesmake både insektkake og hele insekter.

Vi informerte om at 30 prosent av melet i kaken var laget av insektmel, men dette brydde de færreste barna seg om. I stedet sto de med store øyne og var tydelige på at dette var spennende.

Spørsmålene vi fikk handlet ikke om at insektene var ekle å se på, men heller om hvordan de smakte og hva slags krydder vi hadde brukt.

Flere av barna lurte på hvorvidt insektene hadde innmat, og var det greit for en vegetarianer å spise insekter?

Vi ønsket som sagt å undersøke barns endringsvillighet i matveien, samt å få dem til å reflektere rundt egne og andres spisevaner. Blant annet viste vi barna et kart med en oversikt over hvor det var vanlig å spise insekter i verden.

Vi følger klasse 10C ved Charlottenlund skole ei hel uka, og her skriver elevene om at dere store skrekk

Med andre ord ville vi teste både matgrenser i praksis og undersøke refleksjoner knyttet til disse grensene.

Mange barn fortalte at de allerede hadde smakt på insekter på ferietur i for eksempel Thailand. For å få i gang refleksjoner og diskusjon inviterte vi derfor noen av barna til et lite intervju.

En av forskerne snakket med tre jenter som var rundt 12–13 år gamle. Ei av jentene hadde smakt på alle insektene, og forklarte at det var bedre enn hun hadde trodd:

«Jeg hadde sett for meg at insektene skulle klistre seg fast i tennene, men det gjorde de ikke! Og så smakte de jo bare salt!»

De to andre jentene hadde foreløpig testet sjokoladekaken med følgende dom:

«Kaken var god! Den var jo egentlig helt normal, men jeg synes det var litt ekkelt å spise da jeg tenkte på at det var insekter inni. Men det gikk helt fint!»

Alle jentene hadde sett NRK-programmet «Live redder verden. Litt», og hvordan hun tilberedte taco med insekter i en av episodene. De var samstemte i at det var enklere og lavere terskel for å smake på insekter når Live hadde gjort det på TV.

Da intervjueren spurte jentene om hvorfor vi skulle spise insekter i framtiden, trakk de fram at det ble mindre CO2-utslipp fordi oppdrett av insekter tok opp mindre plass enn oppdrett av dyr til kjøttproduksjon.

De diskuterte seg fram til at mat handlet om vaner og hva de hadde blitt lært opp til å like og ikke like gjennom barndommen.

Les også debattinnlegget: «Jeg synes det er topp å være kvinne i et mannsdominert yrke, og det fører med seg flere fordeler»

Ei av jentene foreslo at alternativ mat som insekter burde eksperimenteres med i faget «Mat og helse» både på barne- og ungdomsskolen, og at dette kunne gjøre barn og unge mer villige til å teste egne grenser i matveien.

Så hva lærte vi på disse to dagene? Jo, at barna var veldig nysgjerrig på insekter og faktisk prøvesmakte.

De voksne var derimot mer skeptiske, men smakte til slutt etter press fra barn og barnebarn, og konkluderte med at det faktisk ikke smakte så verst.

I møte med klimautfordringene vet vi at vi må endre måten vi lever og spiser på.

At det var barna som oppfordret de voksne til å prøve noe nytt ga oss tro på at denne endringen er mulig.

Kanskje vil vi om noen år spise gresshoppe-wok alle sammen?

Denne kronikken er skrevet i samarbeid med forskerne Sara Heidenreich, Gisle Solbu, Line Ingeborgrud og Roger Søraa ved Senter for teknologi og samfunn, NTNU.

Hør våre kommentatorer snakke om klovner, Trump og doping

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.