Offentlig saksbehandling skal være faktabasert og bygge på en grad av forutsigbarhet og likebehandling.

Med utgangspunkt i en regulering som har pågått i mange år er det åpenbart at det er motsatt hos miljøenheten og byplankontoret. Konklusjonen trekkes først og fakta ses systematisk bort fra om det ikke understøtter egne konklusjoner. Grov forskjellsbehandling anses som helt ok. Dette er selvsagt et problem for meg, men det er et større problem for byens politikere som er avhengige av kompetente og sannferdige råd for å styre byen på en god måte.

Jeg er en av flere grunneiere av og rundt Hestsjøen vest for Heimdal. Det er et viktig utfartsområde for byens befolkning. Som grunneiere ønsker vi offentligheten velkommen til Leinstrandmarka og legger aktivt til rette for at den kan brukes samtidig som vi driver næringsvirksomhet.

Rett sør for Hestsjøen er det et gammelt steinbrudd som i dag fremstår som et åpent sår i landskapet med stup, hull og hauger av stein og jord. Sør for det igjen er det et område som historisk har vært matjord. På 80 tallet ble deler av det plantet igjen for juletreproduksjon. Det er dette jeg og tilstøtende grunneiere ønsker å sette i stand gjennom å kjøre inn rene jordmasser slik at steinbruddet kan fylles igjen og bli fremkommelig, og at øvrig areal igjen kan bli matjord og skog. Når Trondheim i tillegg mangler steder å kjøre bort rene masser til, noe som gjør at alt må kjøres lenger slik at både miljøbelastningene og kostnadene øker, burde saken være ganske grei. Tvert imot skulle det vise seg.

Vi følger klasse 10C ved Charlottenlund skole ei hel uke, og her skriver elevene om at dere store skrekk

Det sentrale argumentet mot prosjektet har vært vilttrekket som går fra Skjøla til Leinstrandmarka gjennom den såkalte Leinstrandkorridoren. Det er et argument jeg har stor respekt for og som skal tas hensyn til. I tillegg til viltets egenverdi, har det for oss grunneiere også en direkte økonomisk verdi gjennom jakt. Bystyret har vært av samme oppfatning, og stilt krav om at tiltaket må forbedre områdets økologiske funksjon. Dette er utredet grundig av fagfolk gjennom en egen konsekvensutredning (KU) for natur som en del av plansaken. Konklusjonen er klar; sett opp mot dagens situasjon vil tiltaket forbedre forholdene for vilt og Leinstrandkorridorens funksjon. Rådmannen er likevel imot.

Rådmannen hevder at området er skogkledd. Det er det ikke. For to år siden ble det gjennomført hogst i området. Juletreprosjektet ble mislykket da min far ble alvorlig syk. Jeg har hele tiden vært tydelig på at eget areal skal tilbakeføres til matproduksjon. I dag er området fritt for skog og gjerdet inn til beite, med unntak av steinbruddet som ikke er egnet til det heller.

Dette er i tråd med LNF-formålet området er regulert til og historisk bruk. Kommunen har ment at hogsten er mistenkelig, det stiller jeg meg uforstående til. At det hugges skog i skogen er tvert imot viktig og naturlig. Kommunen er selv største grunneier i Trondheim og den som hugger mest, uten unntak i områder hvor det ferdes vilt. Med utgangspunkt i viltets interesser blir dermed spørsmålet hva som er best av et inngjerdet beiteområde og et åpent steinbrudd, eller dyrket mark uten gjerder og et oppfylt og skogkledd steinbrudd.

Les også Signert-skribent Tor Langbachs kommentar: Jeg blir bare så irritert!

Med likebehandling forstår jeg at det i stort er de samme regler som gjelder for alle. Det er derfor interessant å se på hva kommunen selv gjør i Leinstrandkorridoren. Mellom Heimdal og Klett har kommunen brukt flere hundre millioner på å bygge gang- og sykkelvei. Her har kommunen fjernet all vegetasjon i sør.

Mot Heimdal er det systematisk etablert bratte steinskjæringer med høye gjerder på toppen. Kombinasjonen er selvsagt en effektiv barriere for alt vilttrekk. I Skjøla eier kommunen et pukkverk. Pukkverket ligger innenfor markagrensa, midt i området som er viltkorridorens innslusing til marka. Mange vil forbinde et støyende og støvende pukkverk med tung industriell aktivitet og definitivt et moment som forstyrrer viltet. Her ble driftstiden forlenget uten at virkningene for vilt ble vurdert, langt mindre hensyntatt.

Som en kuriositet kan nevnes at det i tillegg ble vedtatt etablert et massedeponi i pukkverket etter forslag fra frontfiguren i aksjonen mot prosjektet På Skjefstad. For egen del er jeg for både gang- og sykkelvei og pukkverk, selv om det med gang- og sykkelveien åpenbart burde vært tatt hensyn.

Les også debattinnlegget: «Jeg synes det er topp å være kvinne i et mannsdominert yrke, og det fører med seg flere fordeler»

At konklusjonen om massedeponi på Skjefstad Vestre fra rådmannen var trukket lenge før saksbehandlingen startet underbygges av påstander kommunen har fremmet underveis:

- Under befaring påsto saksbehandler at det var en fordel med et gammelt steinbrudd og stup ned mot Ringvålveien for viltet. Om det ble tatt bort måtte det settes opp en viltgjerde som hindret viltet fra å gå ut i trafikken og ut i vannet. (?)

- Det aktuelle området ligger for høyt (drøyt 100 meter) til at det kan drives jordbruk der. (?)

- To dager før valget i fjor fremmet kommunen ulovlighetssak på hogsten overfor fylkesmannen. På påfølgende møte med fylkesmannen nektet kommunen å forvare/begrunne innrapporteringen, men valgte å innta en «observerende rolle». Det ble en unødvendig opplevelse for meg og pinlig seanse for kommunen.

Vinner rådmannen frem vil alle interesser tape; viltet må forholde seg til et inngjerdet beiteområde og et åpent steinbrudd, som bonde «mister» jeg og byen 70–90 dekar matjord, løsmasser må kjøres til Klæbu eller Bjørkmyr med økte miljøbelastninger og kostnader som resultat og det tar lengre tid før gang og sykkelvei er på plass langs Ringvålveien. Uansett om det er systematisk inkompetanse eller personlige interesser som driver kommunens administrasjon bør bystyret med utgangspunkt i denne saken vurdere om byen kan styres med utgangspunkt i slike råd. Jeg vil sende saken til kontrollkomiteen for forvaltningsrevisjon.

Hør våre kommentatorer snakke om klovner, Trump og doping

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.