Norsk skole kan bli atskillig bedre. Men den har nok aldri vært så god som nå.
Jeg satt noen timer på bakerste benk på Charlottenlund ungdomsskole tidligere denne uka. Adresseavisen følger skolehverdagen i klasse 10C, og jeg var flue på veggen. Jeg lærte om den greskortodokse og den russiskortodokse kirken, jeg fikk en repetisjon i faktorisering og forkorting av brøk, og jeg klarte faktisk å finne fellesnevneren.
Her er de 35 elevene i 10C som Adresseavisen følger denne uka.
Fellesnevneren for norsk skoledebatt er at den er kaotisk, at mange mener mye uten helt å vite hva de snakker om. Vi er ikke en gang enige om hvor god, eventuelt dårlig, skolen er.
Fra plassen min på bakerste benk tenkte jeg noen år tilbake, på en episode da jeg satt jeg i en liten forsamling av godt voksne menn der det ble snakket om tilstanden i norsk skole. Den er dårlig, fastslo gubbene. Elevene er urolige, de har ikke respekt for læreren, og de er elendige i de aller viktigste fagene, lesing og regning.
Her er lærernes fem tips til foreldre med barn i ungdomsskolen.
Gubbene tok feil. De burde besøkt klasse 10C eller en hvilken som helst annen skoleklasse, og de ville fått et helt annet bilde. Men de hadde sett seg blind på skandaleoppslag i mediene om at skolen er mye dårligere enn vi trodde. Oppslagene hadde med «Pisa-sjokket» å gjøre.
De internasjonale Pisa-undersøkelsene har gjennom hele 2000-tallet vist at nivået i norsk skole bare er middels, vel og merke i de tre fagene som blir undersøkt: lesing, matematikk og naturfag. Og obs; det er bare femtenåringene som blir testet.
Norge har ligget over snittet i lesing, men under snittet i matematikk og naturfag helt siden testene startet. Unntaket er 2006, da også leseresultatene var dårlige.
Pisa-resultatene har ført til en målstyring som har herjet skolen, mener Utdanningsforbundet.
Serien av «Pisa-sjokk» førte til at politikerne overgikk hverandre i å love bot og bedring. Vi er vant til at Norge er best og kan ikke slå oss til ro med at vi er nesten like dårlige som USA, Polen og Island. Norge er blant de landene som bruker mest penger på skolen. Vi bør være mye bedre.
Pisa-undersøkelsene ble, og blir, tillagt enorm vekt. At andre internasjonale undersøkelser pekte i andre retninger, fikk minimal oppmerksomhet. I 2010 viste det seg at norske åttende- og niendeklassinger ligger i verdenstoppen i demokratiforståelse. De scorer også høyt når det gjelder evnen til å samarbeide – en ferdighet som er viktigere enn det aller meste når de skal ut i arbeidslivet.
Pisa-resultatene viser at sosiale forhold og foreldrenes utdanningsnivå har mindre betydning for elevenes kunnskaper i Norge enn i mange andre land, og at det er mindre forskjeller mellom ulike skoler. Undersøkelser viser dessuten at barn og unge her i landet er flinkere til kreativ problemløsning enn mange andre. Også det er en viktig egenskap i hverdagen og arbeidslivet.
Slik argumenterer kunnskapsministeren for Lærerløftet.
Trivselen i norsk skole er svært god. Trivsel er en forutsetning for å lære. Og når norske elever blir 18 år gamle, er forskjellene i ferdigheter atskillig mindre.
Det står altså slett ikke så dårlig til som mange tror. Når man besøker klasse 10C på Charlottenlund, kan man fort tro at det står riktig bra til. - Lærerjobben har vært en sammenhengende opptur de siste førti årene, sier Knut A. Skjulsvik, fagleder på Charlottenlund.
De timene jeg var der, så jeg hvordan de lette i mange kilder for å finne ut av et utsagn tidligere tiders elever ville ristet på hodet av: «Gud ble menneske for at mennesket skulle bli guddommelig.»
Ingen kastet viskelærbiter, alle hørte etter, ingen laget bråk, ingen satt kuet og forknytt, de fleste smilte, slappet av og gjorde jobben sin.
Selv har jeg gjennom egne barn sett hverdagen i grunnskolen på nært hold de siste 16 årene, og jeg er imponert over jobben skolen gjør. Elevene er åpnere, modigere og mer sosiale enn før. De tar ordet foran klassen og redegjør for innfløkte temaer gjennom ord og bilder.
LES KOMMENTAREN: Norske skole har aldri vært bedre enn nå
Resultatene av Pisa-testene som ble gjort i 2015, blir lagt fram om få uker. Antakelig vil de ligge på omtrent samme nivå som før, for det tar mange år å endre nivået i de tre fagene. Det kan bli bråk.
Vi som har fulgt klasse 10C på nært hold, vet derimot at Pisa bare forteller en flik av sannheten om norsk skole.