Forbrukslån kan sammenlignes med fyllekjøring, rusmisbruk og tobakksskader.

Forbrukslån: Noen gliser og noen blør, når penger skifter eiere. Forbrukslån og kreditt på kort er greit for mange, men ikke alle tåler de fristende tilbudene som kommer fra Bjørn Kjos og andre som tilbyr raske penger. Foto: Scanpix og Kim Nygård

Boliglån er de siste årene blitt nesten gratis, men forbrukslån er fortsatt svært kostbart. Renter over 30 prosent er ikke uvanlig. Det gjør at de som låner ut penger tjener vanvittig mye, og det er de som låner som betaler denne festen. Fordi boliglånsrenten er rekordlav, har prisforskjellen mellom pantsikrede boliglån og usikret forbruksgjeld trolig aldri vært større. Det skulle kanskje tilsi at færre vil låne til skyhøye renter, men nei, da! Nordmenn kjøper svindyr forbruksgjeld som aldri før. Utlånene er nesten doblet på noen få år. Veksten i forbrukslån er langt sterkere enn boliglån, selv om også de vokser kraftig.

LES OGSÅ: Banktopp ber om innstramming

Jeg har tatt vare på noen av de mange e-postene som flommer inn i e-postboksen min med mer eller mindre seriøse tilbud om å låne penger. «Gunnar, ditt lån er klar. Du mangler bare å inntaste dine opplysninger. Fortell oss hvor mye du ønsker utbetalt og godkjenne avtalen. Pengene har du om 45 minutter.» Jeg loves ikke bare penger raskt, eller i løpet av dagen, men i løpet av minutter!

Slike eposter kan betraktes som en slags Nigeria-brev. De aller, aller fleste vet at her gjelder det å holde seg unna. Men når det er mange aktører og omfattende markedsføring, er det også noen som biter på. Som takker ja, som låner penger – hvis det er penger i den andre enden av markedsføringen.

LES OGSÅ: Google stanser markedsføring av kortsiktige lån

Hvem er de som låner? Hva bruker de pengene til? Hvor mye betaler de i renter? Hvor mye gjeld har de fra før? Er dette en aller siste sjanse for å få en skakkjørt økonomi på beina? Eller har det allerede falt sammen, slik at stadig nye lån bare er utsettelser?

Mange som takker ja til forbrukerlån har like lite godt av dyr kreditt som en tørrlagt alkoholiker har av en flaske gin. I begge tilfeller prøver samfunnet å rekke ut en hånd. Når det gjelder forbrukslån, kommer hjelpen i form av regler om markedsføring og hvem som har lov til å selge lån. Likevel øker nordmenns forbruksgjeld. Det skal egentlig ikke gå an, i et land der det aldri har vært mer penger og velstanden vært større.

LES OGSÅ: Forbrukerombudets sjekkliste for forbrukslån

For å forstå markedet for forbruksgjeld, er det viktig å vite litt om dem som låner ut. Forbrukslån er det mest lønnsomme en investor kan putte penger i, hvis det skal gjøres i den lovlige delen av samfunnet. En av dem som har sett profittmuligheten i forbrukslån er Bjørn Kjos, han med flyene.

Ifølge Dagens Næringsliv kommer nesten en tredel av børsverdien på Norwegian Air Shuttle fra selskapet Bank Norwegian, som selger kredittkort og forbrukslån. Flyvirksomheten står for nesten all omsetning og antall ansatte i Norwegian, men forbrukslån er så ekstremt lønnsomt at den bitte lille delen likevel utgjør mye av verdien av selskapet.

Det har i mange år vært om og men og frem og tilbake om det skal etableres et gjeldsregister. I et høringsforslag foreslår regjeringen at i første omgang skal kun forbrukslån registreres. Det er i det minste en start. Selv om forbrukslån utgjør en liten del av den samlede gjeldsmengden, er det likevel de skumleste lånene. Landets største inkassoselskap, Lindorff, meldte tidligere i år om 30 prosent økning på inkassosaker knyttet til forbrukslån og kredittkort.

LES OGSÅ: Forbruksgjeld skal inn i nytt gjeldsregister

Forbrukerombudet har foreslått at den mest aggressive markedsføringen av forbrukslån skal forbys eller strammes inn. Alt vi misliker kan ikke forbys, men det en sterk tradisjon for at den mest skadelige virksomheten i samfunnet enten blir forbudt eller strengt regulert. Derfor er eksempelvis fyllekjøring forbudt. Ja, forbrukslån kan sammenlignes med fyllekjøring, rusmisbruk og tobakksskader. Risikoen for stor skade er høy, både for enkeltpersoner og for samfunnet.

Mye av forbruksfinansieringen er økonomisk likplyndring. Folk som er på randen av økonomisk sammenbrudd, skal skvises for det siste de har. «Lån til hva du vil!». «Pengene får du på konto i dag!» «Her er drømmelånet!» Men de sier ikke hva som skjer når oppgjørets time kommer. Likplyndring er sterkt moralsk forkastelig. I tillegg er det selvsagt også ulovlig tyveri, selv om det å stjele fra døde mennesker ikke er like praktisk i dag som det var før.

Driver du med likplyndring, Bjørn Kjos?