Elevene skal oppleve at skolehverdagen blir mer praktisk og variert, og at de dermed opplever økt motivasjon og mestring.
Denne uka er det flere artikler i Adresseavisen om livet i klasse 10 C ved Charlottenlund ungdomsskole. Denne skolen deltar i satsingen «Ungdomstrinn i utvikling», og jeg har lyst til å følge opp disse artiklene med å fortelle mer om det gode og systematiske arbeidet som gjøres både på denne skolen, i hele kommunen, i fylket vårt og i grunnskoler over hele landet.
Skolen er mye bedre enn vi tror
Her er de 35 elevene i 10C som Adresseavisen følger denne uka.
Under Utdanningsdirektoratets ledelse startet høsten 2013 en stor, 4-årig, nasjonal satsing: «Ungdomstrinn i utvikling». Direktoratet investerer mye i skolering av alle de ulike aktørene i satsingen. Bakteppet for ungdomstrinnsatsningen er stortingsmelding 22 (2010–2011) «Motivasjon – Mestring – Muligheter». Meldingen peker på at elevene i norsk skole gir uttrykk for at de i stor grad trives på skolen, og at de har gode relasjoner til lærerne og medelevene sine.
Her er lærernes fem tips til foreldre med barn i ungdomsskolen.
Likevel er det en utfordring at mange av elevene ikke har gode nok ferdigheter i lesing, skriving og regning. I tillegg mister mange elever motivasjon for skole jo høyere opp de kommer i ungdomstrinnene. Forebygging av frafall i videregående opplæring er et sentralt tema i «Motivasjon – Mestring – Muligheter», og virkemidler som beskrives i stortingsmeldingen tar sikte på å skape et ungdomstrinn som øker elevenes motivasjon og mestring gjennom mer praktisk og variert undervisning.
Forskning sier at nøkkelen til bedre læring for elevene våre er læreren (Hattie, 2013). Et av hovedtiltakene i satsingen er «skolebasert kompetanseutvikling» som innebærer «at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid» (rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling, s. 3).
Pisa-resultatene har ført til en målstyring som har herjet skolen, mener Utdanningsforbundet.
I Sør-Trøndelag tilbyr NTNU fagkompetanse til skolene ut fra skolenes egendefinerte behov. For det er nettopp det som er hele poenget med en skolebasert kompetanseutvikling: Den enkelte skole får tilført fagkompetanse som akkurat den trenger. Individuell kompetanseheving i form av kurs og etter- og videreutdanning er bra, men nyervervet kunnskap forblir i mange tilfeller privat praksis, og ikke felles kapital for hele skolen. Skolene tilføres forskningsbasert kunnskap og NTNU modellerer god praksis for hele personalet, på egen enhet. Lærere og skoleledere får i oppgave å prøve ut ulike undervisningsmetoder og å observere og reflektere over hverandres praksis. Det jobbes kollektivt for å bli bedre og fokuset skal være på det som skjer i timene, i lærernes møte med elevene. For nås ikke lærerne i denne satsingen, nås ikke elevene og det vil bli vanskelig å nærme seg de overordnede målsettingene for grunnopplæringen; nemlig at alle skal inkluderes og oppleve mestring, beherske grunnleggende ferdigheter og fullføre videregående.
Slik argumenterer kunnskapsministeren for Lærerløftet.
For å sikre varige, strukturelle endringer i skolene er det fokus på etablering av nettverk både på- og mellom skoler hvor erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap skal stå sentralt også etter satsingsperioden. Pilotstudien av skolebasert kompetanseutvikling peker på at skoler som lykkes med kollektive utviklingsprosesser har en skoleledelse og rektor som er tett koblet på praksis og som viser vei. Organisasjonslæring- og utvikling er derfor et sentralt element i skoleringen av skoleledere og skoleeiere. Det har skjedd og skjer veldig mye bra i norsk skole. Det er lett å la seg imponere av flotte planer som beskriver implementeringstiltak som skal gi elevene en bedre skolehverdag, men i denne satsingen lar vi oss imponere over den faktiske utviklingen som skjer i de mange klasserommene. Engasjerte og interesserte lærere som analyserer egen praksis og samarbeider tett med kolleger om å prøve ut nye tiltak direkte rettet mot målene i satsingen. Vi lar oss også imponere over skoleledere som i en krevende hverdag setter skoleutvikling høyt på dagsorden og legger til rette for at lærerne får tid og mulighet til å reflektere over egen undervisningspraksis i et profesjonsfellesskap.
Vi opplever også positive og engasjerte skoleeiere som aktive deltakere i utviklingsarbeidet.
Det er en ukultur i Trondheim kommune
Skal vi lykkes med «Ungdomstrinn i utvikling» er det avgjørende at vi alle bidrar til å skape tillit til hverandre og etablerer en god samarbeidskultur mellom nivåene og aktørene i skolesektoren. «Sjansen for å lykkes er større hvis vi drar mer målrettet, bevisst og langsiktig i samme retning» (Fullan, 2014).
Stortingsmeldingen og strategien forblir bare gode intensjoner inntil det skjer en endring i klasserommene. Elevene skal oppleve at skolehverdagen blir mer praktisk og variert, og at de dermed opplever økt motivasjon og mestring.
Med så mye positivt som har foregått de siste årene, er jeg helt sikker på at Skole-Norge har fått et løft og at positive ringvirkninger også vises i årene etter at den nasjonale satsingsperioden er over. Det får vi også bekreftet når vi hører de gode historiene fra Charlottenlund ungdomsskole.