Jeg kjenner på en gryende bekymring. Jeg er bekymret på vegne av meg selv.

Jeg leser nyheter.

Rettelse, jeg leser overskrifter som om de er nyheter. Jeg klikker på saker, leser og blir opplyst. Tror jeg.

Algoritmene dypt inne i Facebook styrer informasjonsfeeden min, slik at de nyhetene jeg leser fra de nyhetsformidlerne jeg følger, er skreddersydde nyheter innen samme sjanger, med samme tematikk og samme vinkling som «de» vet jeg trykker «liker» på. Jeg er nå plutselig blitt veldig bekymret for hva det gjør med min kritiske sans.

Jeg vil gjerne gi deg et eksempel. I denne amerikanske valgkamptiden så leser jeg artikkel på artikkel om hvor idiotisk presidentkandidat Trump er. Jeg «spiser» nyheter om hvordan Obama pulveriserer argumentene hans, idiotiske uttalelser fra barna hans og fra kvinner som forteller hvordan han har behandlet dem. Og jeg liker og liker, og leser og leser fordi feeden min svømmer over av denne typen nyheter.

Men tenk deg så følgende: Du bor i USA, gjerne en av de konservative statene i midten av landet, og du sitter og leser facebookfeeden din og den er full av alt det fantastiske Donald Trump har fått til, gjort og sagt. Den publiserer saken om hvordan Obama og Clinton benytter skitne hersketeknikker på å undergrave ham, at han er en self-made-man som vil gjøre USA fantastisk igjen. Totalt fritt for kritiske vinklinger, fordi algoritmene manipulerer facebookfeeden din og gir deg mer av det du leser og liker.

Jeg er bekymret for det som skjer med mediehusene og avisene. Det blir færre journalister, færre kritiske spørsmål, mindre dybde, smalere fokus. Hvem skal informere oss om det som skjer i distriktene? Hvordan skal vi vite hvem som går godt på ski i Strindheim skiklubb? Hvem scoret for Ranheim på sist hjemmekamp? Hvilket teaterstykke setter de opp i Verdal? Hvilke nye oppstartsselskaper er i ferd med å knekke koden for konvertering av big data? Hvordan går det egentlig med Rock City? Jeg er redd for at vi vil begynne å kjenne effekten av kuttene i mediehusene i enda større grad i tiden som kommer. Da nytter det ikke å skrive leserinnlegg til Adresseavisen og klage på dårlig dekning.

Så vi går mot en mediehverdag som er ganske så annerledes en den vi er blitt godt vant med. Vi kan godt skylde på mediehusene som ikke har tatt den digitale utviklingen på alvor, som ikke forsto at de skulle «gi bort» nyhetssakene gratis på internettet og var i forkant med gode forretningsmodeller. Vi kan godt skylde på annonsørene, som skifter fokus og bruker pengene sine på Facebook og Google og andre digitale gigantaktører som måker inn penger som verdens største og mektigste selskaper. Vi kan godt skylde på oss lesere som blånekter å betale for innhold på nett, leser overskrifter og blir ufrivillig og ubevisst manipulert av algoritmer på Facebook. Men hva hjelper det med skylddeling nå? Vi kjenner til at årsakene er mange og at utfordringen er kompleks.

Det jeg går rundt og lurer på er hvem det er som kommer til å ta ansvar, finne løsningen og som skal redde oss fra algoritmene. Hvem er det som skal sikre at vi får dybden, bredden og utfordrer oss ved å gi oss flere sider av samme sak? Selv føler jeg et sug og et behov etter å gå i dybden, bruke tid på enkeltsaker og føle meg opplyst og beriket av godt journalistisk arbeid. Jeg kan lytte til tematiske podkaster i timevis, lese dybdeintervjuer og se dokumentarer på netflix som får meg til å søke enda mer informasjon om temaet i etterkant. Jeg var på nippet til å kjøpe tilgang til Aftenposten tidligere denne uka, to ganger, fordi jeg har veldig sansen for en journalist som skriver saker som gjør meg smartere og mer opplyst. Hva om jeg kunne abonnere på henne?

VIO er en digital distribusjonskanal for kvalitetsjournalistikk som ble lansert nå i oktober. Jeg meldte meg tidlig på e-postlisten for å bli en av de første brukerne. Jeg har nå fått tilgang via appen og har gratis abonnement den første måneden. Til orientering så er tanken de vil ha meg til å betale en månedssum for å få tilgang til kvalitetsjournalistikk innen tema jeg liker, akkurat slik som Spotify, HBO og Netflix som jeg allerede abonnerer på.

Jeg er åpen for at VIO og andre nye tjenester som formidler god journalistikk skal gjøre meg smartere og mer opplyst, men det gjenstår å se.