Et knøttlite litteraturhus og en mini-mathall. Kan det forandre Trondheim?
På ett år er flere av drømmene om hva slags by Trondheim skal være, blitt oppfylt. Vi har fått både mathall, kunsthall og litteraturhus. Men alt ble kanskje ikke like stort som vi hadde ønsket oss. Selv om vi denne uka passerte 190 000 innbyggere, så er det ikke gigantomani som preger Trondheims nyeste attraksjoner.
Forventningene var skyhøye til det som skulle bli Trondheims første mathall. Etter politikernes festtaler å dømme, er Trøndelag Norges Toscana, men de lokale butikkene har ikke akkurat gjenspeilet det. Det skulle det bli slutt på når Trondheim fikk mathall. Men da mathallen åpnet i flotte lokaler i Prinsenkrysset i fjor sommer, var mottakelsen blandet. Dette er ingen mathall, dette er en matbod, sa kritikerne. Det var ikke akkurat noen monster-mathall, nei.
Les også kommentaren: Jeg har aldri følt meg mer verdiløs og usynlig
Selv var jeg svært entusiastisk til det nye stedet. Lokalene var hyggelige, betjeningen hjelpsom, maten fristende og beliggenheten perfekt for å handle med seg varer på vei hjem fra byen. Rett og slett et sted det var godt å være. Da var det lett å se gjennom fingrene med at vareutvalget rett nok var lite og at prisene var i overkant stive. Utvalget av fersk mat kunne også vært større.
Det virket fornuftig av mathallen å starte i det små, for så å utvide sortimentet gradvis. For selv om mathallen er liten, er det tilbudet av varer som avgjør. Det er alltid dumt å legge lista for høyt i starten. Da er det fort gjort å gå på en smell. I begynnelsen kommer alle de nysgjerrige kundene, men det er salget i hverdagen som avgjør om det går rundt. Ferske matvarer er naturlig nok en risikabel business, særlig når det kommer fra en rekke små leverandører. Det er lettere å selge ost, fisk og kjøtt som er vakuumpakket.
Ett år etter Mathallen åpnet er det lett å gi kritikerne medhold. Istedenfor å bli gradvis større, har mathallen heller blitt mindre. Til gjengjeld har restaurantdelen vokst. Det minner i dag mer om en restaurant som også selger mat, enn en mathall. Jeg håper det skyldes en bevisst prioritering, og ikke at kundene sviktet. For selv om mathallen er aldri så vellykket som restaurant så fortjener Trondheim fortsatt en mathall.
Drømmen om et litteraturhus har vi båret på lenge. Forrige uke ble omsider Trondheims første litteraturhus åpnet, men det lignet ikke helt på som i de villeste drømmene. De som så for seg et stort, innholdsrikt hus, ble nok skuffet. – Hvor er dette litteraturhuset, var det mange forbipasserende som spurte.
Selve litteraturhuset er knøttlite. Det trenger slett ikke være noe problem. For i det hele tatt å realisere litteraturhus, kunne de ikke «bo seg i hjel». Det aller viktigste er å prioritere aktivitet og være en god leverandør av innhold. For kvaliteten på arrangementene trenger det slett ikke være noen ulempe. Det er alltid hyggeligere å være i et lite, fullt lokale enn i en stor, glissen sal.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Få opp øynene for museumsbyen
Både biblioteket og kafeen Sellanraa er viktige element i litteraturhuset. Her vil mange av arrangementene finne sted. Det er et godt eksempel på at helheten er mer enn summen av de enkelte deler. Samlokaliseringen av kafé, bibliotek og litteraturhus styrker hverandre, og blir et verdifullt bidrag til Trondheims nye kulturkvartal. Det er ikke størrelsen, men evnen til å tilby relevant program, som vil avgjøre om litteraturhuset blir en suksess. Og om folk stiller opp naturligvis. Litteraturhus og mathall har det til felles at de kun vokser seg større dersom de brukes mye. Ellers blir det bare med drømmen.
Det finnes heldigvis godeeksempler på små suksesser. En av Trondheims mest vitale musikkscener er lille Moskus med rundt 80 plasser. Her har driverne lyktes med å rendyrke både profil og kvalitet, slik at stedet alltid virker relevant. Smått er ikke automatisk godt, men størrelsen trenger heller ikke være noe problem. Men da blir det ekstra viktig å fylle det med riktig og godt innhold.
Hør Adresseavisens kommentatorer på podkast