Ivar Koteng vil hogge trærne i Kjøpmannsgata. Kanskje det kan bidra til å berge bryggene?
Når eiendomsinvestor Ivar Koteng står i vinduet i fjerde etasje i en av bygningene i den øvre delen av Kjøpmannsgata, ser han ikke bryggene for bare trær. – Fjern trærne, så får vi både sol og utsikt, sa han under et debattmøte om utviklingen i Kjøpmannsgata for noen dager siden.
Utspillet hans handler ikke først og fremst om trær, lys og utsikt, men om hvordan den uvurderlige bryggerekka mellom Bakke bru og Gamle Bybro kan tas vare på.
Alle er enige om at bryggene må berges. Alle er også enige om at det er én måte å gjøre det på: De må tas i bruk i mye større grad enn i dag. Når flere av dem står tomme, gir de ikke inntekter til eierne, og det er ikke penger til å vedlikeholde dem.
Hvordan bryggene kan tas i bruk, er et spørsmål som er blitt diskutert i flere år. De er bygget for lagring og har svært lave etasjehøyder, slik at det blir vanskelig å ta dem i bruk til nye formål. Dermed får heller ikke eierne leieinntekter slik at de får overskudd til godt nok vedlikehold.
Situasjonen er ekstra prekær for de fem, seks bryggene som er helt eller delvis tomme. De er ikke ordentlig vedlikeholdt på 40–50 år, og det er uvisst hvordan det kan skaffes penger til å ta vare på dem. Flere av disse bryggene er også blant de aller mest verneverdige, og de kan ikke bygges om til boliger.
Dette var bakteppet for debattmøtet der Koteng foreslo å hogge trær. Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Næringsforeningen i Trondheimsregionen inviterte til diskusjon fordi et planprogram for området er ute på høring. Når planprogrammet er vedtatt, skal kommunen utarbeide en ny reguleringsplan for området.
Det langvarige, byråkratiske arbeidet gjør bryggeeierne utålmodige. Men bryggene er Trondheims stolthet, og det er grunn til å gjøre grundig, gjennomtenkt arbeid. Trondheim har flere brygger enn Bergen. De er like viktige for Trondheims historie som Nidarosdomen, og de er en like stor turistattraksjon.
Bildet er heldigvis ikke helsvart. Så mye som 80 prosent av bryggerekka rommer en eller annen form for virksomhet. Enkelte brygger er i så dårlig forfatning at husleia ikke gir penger til nødvendig vedlikehold, men andre steder går det rundt.
Oppmerksomheten rundt bryggenes dårlige forfatning har også ført til at flere av dem blir passet bedre på i dag enn for få år siden. Og det er faktisk Muslim Society Trondheim som går foran med et godt eksempel. De har rehabilitert Kjøpmannsgata 53–55 på en så forbilledlig måte at de nettopp har fått Fortidsminneforeningens vernepris.
Den muslimske menigheten har flere planer for bygningen som de kjøpte i 2003, og de er opptatt av å ta vare på bryggas historiske særpreg. Moskeen i første etasje skaper dessuten det som trengs i Kjøpmannsgata: Aktivitet.
En forutsetning før større aktivitet langs hele bryggerekka, er at gata blir mer attraktiv. Da handler det som overalt ellers om at bygningene i første etasje må henvende seg til publikum.
I dag er det bare folk med bestemte ærender i bryggene som beveger seg dit. Noen arbeider i kontorene som ligger der, andre skal på et treningssenter, en bruktbutikk, besøke øyelegen eller gå i moskeen. For at bryggene skal tas hånd om, må gata henvende seg til flere. Det blir spennende å se hvordan byråkratene skal løse det problemet i den nye reguleringsplanen – for de må også ta hensyn til tunge vernehensyn. Byantikvaren vil ikke godta at bryggerekka fylles av boliger, selv om både politikere og antikvarer mener boliger kan godtas i enkelte av bryggene.
Kanskje vil det hjelpe å hogge trær. Kanskje er det heller ikke i strid med verneinteressene å tynne ut trerekka, for den var sannsynligvis ikke så massiv og kastet ikke så mye skygge i tidligere århundrer.
Historikerne har ennå ikke helt funnet ut av de botaniske forholdene i gata i tidligere tider, men de vet at gata var beplantet med balsampoppel fram til slutten av 1800-tallet, og at det deretter ble plantet alm, et treslag som fortsatt dominerer.
Koteng vil antakelig møte motbør, for mange har en instinktiv forkjærlighet for trær, selv når de stenger for både sola og utsikten. Men alle tiltak som kan gjøre Kjøpmannsgata mer attraktiv, må vurderes. Det handler om å holde liv i Trondheims stolthet.