Norsk filmindustri er havnet i bakevja.
«Nobel», som nylig gikk på NRK, er slett ikke det verste man har sett av norske serier. Uten at det sier så veldig mye. Lista ligger ikke veldig høyt.
Kvaliteten på norsk filmindustri er så som så. Bra til å være norsk. God norsk storfilm. Hørt uttrykkene før?
Men la oss vende tilbake til «Nobel», som hadde en del ved seg. Flere av rollefigurene var bra spilt, spesielt Aksel Hennie og Anders Danielsen-Lie (for en begavelse!).
Men som så mange norske serier – en lovende start etterfølges av dalende kvalitet.
Birollene må ta noe av skylden. Kona til Hennie framsto som en lite troverdig figur, som i hvert fall jeg ikke klarte å tro på, og når det begynner å skurre, så begynner det å skurre, for å si det slik.
Da kommer spørsmålene. Var ikke plottet ganske tøvete og rotete?
Her er Adresseavisens anmeldelse av tv-serien «Nobel»: Solid pirk i norsk krigsprektighet
Les også debattinnlegget: Skuffende at Trøndelag Teater henter inn «Skam»-kjendis bare for å trekke mer publikum
Utenriksdepartementet svir av mange millioner på et enkeltmannsforetak som har et par lastebiler og skal prøve å frelse Afghanistan fra opium og Taliban ved å plante noen epletrær, «Fruit for life», javel, ja.
Og at Hennie bare kan tråkke inn i departementet og sette seg i stolen til kona, som er rådgiver for Utenriksministeren, surfe litt rundt på PC-en hennes, sånn helt uten at noen tar aksjon, for å bruke Nobelterminologien? Neppe.
Så kan man si at slike snarveier foretas det i de fleste serier, også utenlandske, men hva er det som gjør at vi svelger det lettere?
La oss ta en titt på den danske serien «Bedrag». Sannsynlig at en lurvete politimann får stilling som etterforsker i Økokrim, som krever en helt spesiell type kompetanse? Nei.
Og at en aldrende svenske skremmer dagslyset ut av tilsynelatende tøffe hel- og halvkriminelle? Nei.
Men denne serien har en rollebesetning som vi sjelden finner i norske serier.
Les Anne B. Ragdes debattinnlegg: Ikke ødelegg byen, dere som bestemmer. Og det handler virkelig ikke om at Anne B. Ragde mister utsikten sin. Dette er større enn som så
Her er det ikke mye teaterdiksjon. Fra Thomas Bo-Larsen (han er i en egen klasse, se «Jakten» og «Festen»), til Claes Ljungmark som svensken fra helvete, joda, vi svelger gladelig alle usannsynligheter og snarveier i manuset.
Men stort lenger ned enn «Okkupert» tror jeg ikke vi kommer på en stund. Milde skaper. Et strålende utgangspunkt, men helt ubehjelpelig utført («I må snakke med ho Sidorova); hvordan de klarte å få så lite ut av gode skuespillere er meg en gåte, Mestads framstilling av statsministeren var lite annet enn en ren kopi av Jens Stoltenbergs fakter og diksjon, Norge er okkupert av Russland, en potensiell tredje verdenskrig truer, og den eneste personen russerne vil snakke med i Norge er en sikkerhetsvakt?
Russernes øverste representant er ambassadøren, som alt går igjennom? Akkurat, ja.
Og hærføreren for motstandsbevegelsen er en småforvirret, ustabil gardist. Gud bedre.
Fikk du med deg debatten om Blæsts arvtaker: Heidis Bier Bar hadde ikke et snev av Oktoberfestival over seg
Les også debattinnlegget: Mormor har bodd 90 år på Møllenberg. Nå foreslår de at hun skal flytte til Ranheim.
Det var to grunner til at jeg led meg gjennom hele serien – den var tidvis morsom slik filmen «Dis» av Aune Sand er morsom, altså utilsiktet morsom, og jeg tenkte at denne kan jeg jammen bruke til å skrive en skarp, men samtidig balansert, kommentar om norsk filmindustri i nærværende spalte.
Det med balansert holder hardt, nå. Men det er ikke helt mørkt. «Frikjent» sesong 1 var glimrende. Bra rollebesetning i alle ledd, og en serie med et ikke altfor svevende plott, stramt og godt fortalt.
Så kan man si at de burde spart både seg selv og oss for en ny sesong, men det kan man jo si om ikke så rent få serier. Utenlandske, inkludert.
Krigen blir vi aldri ferdig med, de siste årene har gitt oss filmer som «Max Manus» og «Kongens nei», samt en fjernsynsserie som «Kampen om tungtvannet». Sistnevnte så tidvis ut mer ut som en reklamefilm for Ekstremsportveko på Voss.
Vil du se godt, realistisk krigsdrama, der noe faktisk står på spill utover været på Hardangervidda under filmingen, se den danske filmen «Flammen & Citronen», hvor Mads Mikkelsen gjør sin kanskje beste rolle; en angstridd, klaustrofobisk film.
Nei, du. Det er ikke bare på fotballbanen vi ligger et stykke bak.
orjangreiff@hotmail.com
Hør vår podcast «OmAdressert» som besøker klasse 10C på Charlottenlund ungdomskole for å få vite mer om hva ungdommen tenker rundt skole, kroppspress, amerikanske soldater på Værnes og om de frykter en kald krig.
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.