Mange ungdommer vil være med i debatten uten å være politisk aktiv i et parti.
De fleste ungdommer som vil engasjere seg politisk har mer eller mindre et valg – å delta i en politisk ungdomsorganisasjon.
Med andre ord, en forpliktelse som krever et partipolitisk ståsted, noe som utelukker en stor gruppe barn og unge som ennå ikke vet hvor de plasserer seg selv politisk, og i mange tilfeller hvilke alternativer som finnes.
Utvalget av andre politiske organisasjoner som ikke krever en klar politisk eller ideologisk ståsted for unge mennesker i dag er så å si ikke-eksisterende, eller i mange tilfeller kreves det at deltagende har et kunnskapsnivå som unge mennesker i alderen 12–18 i liten grad har.
At ungdommer opplever dagens politiske ungdomsorganisasjoner som uinteressant og i stor grad utelukkende er ikke nytt. Men det er et problem som er sjeldent diskutert eller gitt oppmerksomhet.
Les også debattinnlegget: Skuffende at Trøndelag Teater henter inn «Skam»-kjendis bare for å trekke mer publikum
Les også debattinnlegget: «Jeg synes det er topp å være kvinne i et mannsdominert yrke, og det fører med seg flere fordeler»
Som tidligere lokallagsleder i et av Trondheim AUFs lokallag har jeg møtt på mange dyktige og politisk engasjerte ungdommer og studenter i organisasjonen.
Jeg har dog møtt på flere ungdommer i andre arenaer, som viser seg å være politisk uinteresserte.
De har uttalt at årsakene bak deres passivitet er at politikk er komplisert, for vanskelig å påvirke og fremfor altfor langt borte fra deres virkelighet.
Likevel ønsker de seg en politisk uavhengig plattform.
De vil være med i debatten uten å være politisk aktiv i et parti. Da kan man spørre, hvorfor kan ikke de bare da delta i debatten uten å tilhøre et parti?
De kan det, men ofte regjerer nettrollene i kommentarfeltet og egne innlegg drukner i «diskusjonen». Det igjen kan gi en følelse av maktesløshet og man ønsker ikke å stille seg lagelig til hugg.
Ofte er normen blant ungdommer at det er sosialt kontroversielt å være politisk aktiv på sosiale medier.
Det har kanskje blitt lettere å ytre seg med dagens teknologi, men terskelen for å gjøre det er ikke høy.
Les Anne B. Ragdes debattinnlegg: Ikke ødelegg byen, dere som bestemmer. Og det handler virkelig ikke om at Anne B. Ragde mister utsikten sin. Dette er større enn som så
Fikk du med deg debatten om Blæsts arvtaker: Heidis Bier Bar hadde ikke et snev av Oktoberfestival over seg
De tror også at de ikke er tykkhudet nok til å tåle tilbakemeldingene, det blir viktig å følge de eksisterende grensene for hva som er sosialt akseptabelt.
De med politisk engasjement skiller seg ut. De har blitt skolert gjennom sine organisasjoner, og er derfor mindre redde for å krenke eller å bli krenket. Mens de minst politisk engasjerte vil være mer opptatt av behovet for beskyttelse mot krenking.
I et demokratisk samfunn må en annen type politisk engasjement enn det som er knyttet til politiske partier oppfordres, et som snarere baserer seg på et objektivt søken etter forståelse.
En ny politisk plattform for barn og unge må skapes, en plattform som setter diskusjon i sentrum hvor barn og unge har en fair sjanse til å selv, gjennom en bevisst, avveiende og kritisk prosess, kunne skape sin egen politisk oppfatning og gli lettere inn i debatten.
Hør vår podcast «OmAdressert» som besøker klasse 10C på Charlottenlund ungdomskole for å få vite mer om hva ungdommen tenker rundt skole, kroppspress, amerikanske soldater på Værnes og om de frykter en kald krig.
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.