Dette var en historisk dag – aldri tidligere har det vært flere språk involvert samtidig på et møte eller en konferanse.
Aksept for alle Europas talte og tegnede språk var tema for et viktig arrangementet i Europaparlamentet den 28. september.
Parlementsalen i Brussel var fullsatt, da den døve belgiske parlamentarikeren Helga Stevens løftet hendene.
På belgisk tegnspråk orientere hun innledningsvis om programmet for dagen, om velkomstforedragene, tema for de fortløpende tre panelene og om at dagen skulle avrundes med undertegnelse av resolusjon om tegnspråk og tegnspråktolkning.
Helga Stevnes presenterte dette konsist og klart på belgisk tegnspråk. Og hun fikk sitt budskapet tolket over til belgisk talespråk.
Dermed satte oversetterkorpset i gang med høy grad av presisjon og flyt. Alt Helga Stevens sa ble simultant tolket videre til 31 ulike europeiske tegnspråk og 24 talte språk.
Les også kronikken om at planene for det nye Torvet i Trondheim vil ødelegge et unikt europeisk kulturminne
Å være til stede og å se seg rundt i salen, gjorde et mektig inntrykk. Mellom benkeradene var det satt inn forhøyde podier der tegnspråktolker sto. Salen var inndelt i soner godt merket, så deltagerne satt slik at språkene var godt synlige for de ulike lands deltagere og slik at tolkene var nær de som ønsket å stille spørsmål og kommentere.
Talespråkstolkene var plassert i ytterkanten av salen. Fra der jeg satt kunne jeg se opp mot glassveggene som rommet de ulike lands tolkebokser, der hvert av EU-landenes team av tolker satt og oversatte.
Med å se rundt meg kunne jeg se alle tegnspråkene i aksjon, og med headset på, kunne jeg trykke meg fram til alle de 24 ulike talespråkene.
Dette var en historisk dag – aldri tidligere har det vært flere språk involvert samtidig på et møte eller en konferanse.
Dette var et flerspråklig møte som til fulle demonstrerte Europas språklige mangfold. De 832 seminardeltagerne fylte hver plass i salen. Det var lett å se at det deltok mange tegnspråklige deltagere tilmeldt fra hele Europa – tegnspråkbruk fylte salen.
Les også debattinnlegget: Mormor har bodd 90 år på Møllenberg. Nå foreslår de at hun skal flytte til Ranheim.
Debatten samlet en engasjert forsamling. Ble seminaret preget av kaos eller babelsk forvirring? Ikke i det hele tatt!
Dyktige innledere, godt forberedte og kompetente tolketeam, sømløs teknisk tilrettelegging og møtegjennomføring gjorde at seminaret seksjon for seksjon gikk pent for seg i et mylder av alle de språklige bidrag.
Respons kom av og til noe forsinket – som når kommentarer traff publikum som applauderte innlegg. Hendene som for opp i luften for å uttrykke applaus kom litt forsinket fra ulike språkgrupper – i takt med at oversettelsene ble fullført. Det var oversettelsesarbeid av høy klasse som bidro til samtaleflyt og høyt tempo på diskusjonene.
Rettigheter til bruk av eget språk er prinsipp som er slått fast i EU – blant annet som resultat av EU’s språkår i 2001. Verdien av å kunne uttrykke seg, forstå og bli forstått på sitt eget språk innebærer en anerkjennelse av den bakgrunn man har og den kultur man representerer.
Jeg er selv utdannet tolk for døve og døvblinde og har i vel 20 år arbeidet med tegnspråk og tolkeutdanning ved NTNU. Å delta på seminaret ga økt bevissthet om et område med en stor grad av ulikhet. Det er fortsatt mye å arbeide med, før rettigheter og likeverdighet til tegnspråkbrukeres bruk av eget språk og til en kvalifisert tolketjeneste er sikret.
I Norge ble det nylig lagt fram en rapport om tolkeområdet som peker mot forbedringsmuligheter i forhold til organisering og kvalifikasjoner for gode tolketjenester. Det var interessant å høre innleggene på seminaret som fokuserte på arbeidet for økt bevissthet og kunnskap om tegnspråk som viktige deler av demokratisk ordninger i samfunnet.
Oppmerksomheten var stor da EU-parlamentarikeren entret talerstolen i følge med et barn i førskolealder. Da den lille døve jenta fikk ordet – eller mer presist tegnet – på slutten av innlegget for å være med på å gi støtte til EU-s resolusjonsforslag om å styrke rett til tegnspråkbruk og tegnspråktolkning, da skjedde det noe i salen.
Les også: La for all del ikke skolebarn besudles med en julegudstjeneste.
Voksne tegnspråkbrukere løftet hendene og møtte barnets innspill med varme og applaus. Det var et emosjonelt øyeblikk. Jeg satt nær en gruppe britiske døve deltagere, der flere tørket tårene i bevegelse.
Jenta representert mulighetene som i dag står åpne for døve barn – til tidlig opplæring på tegnspråk, muligheter til utdanning, mulighet til deltagelse i utdanning og yrkesliv der kvalifiserte tolketjeneste gir likestilling i flerspråklige samfunn.
I de fleste europeiske land har det lenge vært slik at utdanningsnivå til døve personer har vært lavt og at høyere utdanning i realiteten har vært fraværende som en mulighet for døve personer. Bedret opplæring og etablering av tolketjeneste har endret dette. Men ennå arbeides det i flere land med å få rettighetene på plass. Italienske deltagere var blant dem som uttrykt stor frustrasjon over manglende tolketjeneste og inkludering for tegnspråkbrukere.
Å få uttrykke seg og bli forstått på eget språk er å anerkjenne og respektere den enkelte person og den enkeltes kulturelle tilhørighet.
Kunnskap om språk er viktig kunnskap. Mange tegnspråk er ennå lite kartlagt og beskrevet og trenger økt fokus, blant annet for å kunne utvikle kvalifiserte tolketjenester til brukergruppene.
Om Europas en million døve ikke inkluderes i fellesskapet – da taper hele fellesskapet. Seminardagen i EU-parlamentet ga fokus på respekt for språklig mangfold, der tegnspråkbrukere i Europa fikk viktig støtte og anerkjennelse.
Hør vår podcast «OmAdressert» som besøker klasse 10C på Charlottenlund ungdomskole for å få vite mer om hva ungdommen tenker rundt skole, kroppspress, amerikanske soldater på Værnes og om de frykter en kald krig.
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.