Da Republikanerne vant vippestatene som omkranser USAs «Great Lakes», tapte Hillary Clinton valget. Og deri ligger en viktig nøkkel til det overraskende valgresultatet.
Pennsylvania, Ohio, Michigan og Wisconsin er gamle industristater hvor Det demokratiske partiet har stått sterkt. Men alle som én falt disse statene ned på Donald Trumps side.
Verden blir ikke bedre med Trump
ES OGSÅ: Slik vil Trump forandre USA
Bernie Sanders hadde stor støtte i nord. Da han ble skjøvet ut av nominasjonen, la Trump sin valgkampanje til disse områdene. Han angrep Hillary Clinton på det forferdeligste. Oppstyret rundt ham ble i seg selv et stort tema i valgkampen – så stort at mange observatører tapte de politiske spørsmålene om økonomi og sikkerhet av syne.
LES MER: NTNU-professor: Derfor tapte Clinton
Trump drev mange velgere fra seg med sin uvørne og tøffe tale. Men han trakk også millioner av velgere til seg. Over 40 prosent av USAs befolkning stemte på ham. Hvem er disse menneskene? Hvordan i all verden kunne de finne på å gjøre dette?
Den amerikanske sosiologen Todd Gitlin mener at Trump tappet inn i en egen klasse eller blokk i det amerikanske samfunnet. «The Block» utgjør om lag 40 prosent av USAs befolkning. Trump fridde til dem. Og frieriet gikk demokratene hus forbi. «The Block» ble ikke skapt av finanskrisen i 2008 som mange tror. Den ble heller ikke dannet av Clinton-administrasjonens frihandelsavtaler på 1990-tallet, slik mange mener. Den ble skapt lenger tilbake. Den ble dannet over lang tid. Den ble formet av en rekke økonomiske forskyvninger som, i en nesten geologisk prosess, avleiret det ene laget av arbeiderklassevelgere etter det andre i Det republikanske partiet.
Trump vinner valget
Todd Gitlin, professor i sosiologi og journalistikk ved Columbia Universitetet i New York, sporer opprinnelsen tilbake til «the Dust Bowl» – til uår, tørke og sandstormer som drev amerikanske bønder fra gård og grunn på 1930-tallet. Woody Guthrie skrev om dette. John Steinbeck beskrev det i Vredens druer. Han forteller hvordan eiendommer ble overtatt av store banker i byene, mens jordarbeidere og familiene deres ble fordrevet. Arbeiderne ble tvunget ut av Oklahoma og Kansas. Mange av dem endte opp i Sør-California som fattige og upopulære innvandrere.
Tredve år senere stemte innvandrernes barn på Republikanerne. En viktig årsak til dette lå i borgerrettighetslovene som Demokratene trumfet gjennom på 1960-tallet. Partiet mistet mange velgere på denne politikken. Særlig i sørstatene hvor velgerne brøt ut i protest mot partiets løfte om likestilling og fordelsbehandling av afroamerikanerne. På 1970-tallet, begynte de store fabrikkene i USA industristater i nord å stenge. Snart sto smelteverk og bilfabrikker langs the Great Lakes tomme, utkonkurrert av billigere produkter fra Japan og Korea. Industriarbeiderne ble tvunget til å flytte for å finne arbeid som ikke var på langt nær så sikkert og så godt betalt.
Mer enn en røst fra rustbeltet
Avindustrialiseringen på 1970- og 1980-tallet var en økonomisk forskyvning like dramatisk som tørke og sandstorm var for midt-vesten på 1930-tallet. «The Rust Belt» er «the Dust Bowl» i vår tid, sier Todd Gitlin. Det var enda en økonomisk forskyvning som førte politiske endringer med seg. Flere misfornøyde demokrater flyktet til Det republikanske partiet – som endret seg, og ikke lenger fremsto et parti for borgerskap og næringsliv. Flukten endret også Det demokratiske partiet. Det tok opp i seg nye grupper og satte søkelys på dem og på århundrer med diskriminering. For å kompensere for tidligere tiders urettferdighet, laget Demokratene lover som ga minoriteter og kvinner fortrinnsrett i arbeidslivet. De presset også frem en mer liberal lovgivning om samliv og seksualitet.
Denne politikken ble støttet av et overveldende flertall av USAs afroamerikanere og et betydelig antall latinamerikanere og asiater. De stemmer på Demokratene, sammen med medlemmer av den universitetsutdannede, hvite eliten som dominerer partiet. Det er nettopp disse gruppene, og denne eliten som Donald Trump angrep i valgtalene sine.
Denne politiske utviklingen har gjort Amerika så politisk splittet at den ene halvparten av velgerne knapt forstår den andre lenger. Hillary Clinton har lagt vekt på prinsipper, rettigheter og samhold. Donald Trump har betonet konkrete saker som økonomi, arbeidsplasser og rettferdig likebehandling.
En viktig planke i Hillary Clintons valgkamp var rettigheter knyttet til identitet og kjønn. Donald Trump fordømte hennes «politiske korrekthet». Han beskyldte Clinton for å ha støttet frihandelsavtaler med Latin-Amerika og Kina. Han presenterte henne som medlem av en global elite som har ødelagt USAs industri, blitt rike på andres elendighet og løyet om det. Dette har skapt jubel hos medlemmene av «the Block». Demokratene har ristet på hodet over jubelen, men har oversett budskapet som ligger under. De undervurderte den politiske sprengkraften som lå i Trumps valgkampvideoer som dramatisk kontrasterte Clinton i selskap med dresskledde millionærer med bilder av stengte fabrikkporter og tomme produksjonshaller.
På et valgmøte med seksuelle minoriteter i september hevdet Clinton irritert at Trumps velgere var en bedrøvelig forsamling – «a basket of deplorables». Denne uttalelsen var en stor taktisk tabbe. Hun støtte Bernie Sanders’ sympatisører fra seg. Riktignok hadde Trump omtalt Clinton og tilhengerne hennes med dyp forakt, men Clinton viste at hun på sin side ikke hadde så mye overs for dem heller. Trump er klar over at USA er dypt splittet. Seierstalen hans slo an en ny og overraskende forsonende tone. Men appellen om forsoning og enhet stiller ham overfor et politisk dilemma: Kan han skape enhet i dette splittede landet uten å skuffe velgerne sine? Og kan han oppfylle velgernes ønsker uten å gjøre den store splittelsen større?