Norge er med i krigen mot IS, men ikke med i borgerkrigen i Syria. Likevel kan norske soldater krige sammen med lokale grupper på syrisk jord.

Den militære operasjonen som har til hensikt å knuse den ekstreme terrororganisasjonen IS, har mange gråsoner og mange dilemmaer. Det er ikke gitt at en militær seier gir grunnlag for fred. Den store koalisjonen av 67 land og organisasjoner som Norge er en del av, kan vinne krigen, men tape freden.

Ekstremistene i IS er allerede svekket, er fratatt store landområder særlig i Irak, men også i Syria. Det har ikke redusert faren for terror og voldelig ekstremisme, som er hensikten med kampen mot IS. Snarere tvert imot kan terrortrusselen ha økt, også her i landet. Som følge av tap på slagmarken, skifter IS strategi og kompenserer med flere terroranslag både i vestlige land, i Midtøsten og Asia.

I sin redegjørelse for Stortinget tirsdag understreker statsminister Erna Solberg (H) at norske soldater ikke er med i borger-krigen i Syria. Men de har fått mandat til å gi såkalt operativ støtte til lokale grupper på syrisk territorium. Gruppene de norske soldatene bistår skal ifølge statsministeren bare kjempe mot IS og ikke mot styrker fra det syriske regimet.

LES OGSÅ: Økt norsk støtte til syriske kvinner og barn

Men det knytter seg stor usikkerhet til mange av de lokale militærgruppene. Det er uklart hvilke grupper norske soldater trener og hjelper, og det er høyst usikkert hvordan de vil opptre når IS svekkes ytterligere. Det blir dessuten reist alvorlige spørsmål ved flere av disse gruppenes ekstreme brutalitet.

Statsministeren mener å kunne folkerettslig forsvare at norske soldater kriger på syrisk jord. Det knyttes til et kollektivt selvforsvar av Irak, og til en FN-resolusjon om at IS er en global trussel uten sidestykke mot internasjonal fred og sikkerhet. Det blir ikke bestridt av et bredt flertall i Stortinget, med et klart unntak for SV og Senterpartiet. Sp etterlyser også et klart svar på hvem som er den legitime makt i Syria.

Det som bekymrer alle partier er lojaliteten til de lokale militærgruppene. Heller ikke statsministeren vil garantere for at ikke noen av disse skifter side når IS er nedkjempet.

Det er samlet sett sterk politisk støtte til den svært krevende militæroperasjonen regjeringen har gått inn i. Forklaringen er naturligvis alle de barbariske krigshandlingene og de mange grusomme terrorhandlingene IS står bak. Det internasjonale samfunn kunne ikke bli sittende med hendene i fanget lenger.

– Dette er ikke en kamp vi velger, men en kamp vi må ta, sier Erna Solberg. Det var nødvendig å aksjonere både militært og humanitært. Norge er en meget stor bidragsyter i det humanitære arbeidet.

Den internasjonale operasjonen følger fem spor: Stanse strømmen av oljepenger til IS. Stoppe tilførselen av fremmedkrigere. Ta tilbake landområdene IS har kontrollert. Svare på IS-propagandaen. Og til slutt tiltak som kan stabilisere regionen.

Koalisjonen har fremgang. Men kampen mot terror kan ikke vinnes militært. Den krever en politisk løsning.

LES OGSÅ: - Har bidratt til å avradikalisere miljøer i Midt-Norge