Det var nok ikke europeisk bekymring rundt forholdet til USA Barack Obama så for seg, da han planla sin siste tur som president til Europa.
I dag innleder Barack Obama sin avskjedsreise i Europa. Først skal presidenten til Hellas, siden skal han videre til Berlin, der han skal møte en rekke europeiske ledere. Obama kan mistenkes for at han mente at dette var ment å være en helt annen tur enn det nå kan bli.
Før presidentvalget var de fleste sikre på at USAs neste president ville hete Hillary Clinton. Da var nok budskapet ment å være at USAs økonomi er på rett vei, og at Nord-Amerika og Europa står skulder ved skulder i sikkerhetspolitikken. Med et aggressivt Russland og antydninger til ny, kald krig, ville det vært et viktig og godt budskap.
Men slik blir det ikke. Nå må Obama i stedet svare for den usikkerheten som er skapt av hans etterfølger i embetet som verdens mektigste person. I uken som er gått etter valget, har Donald Trump moderert seg på flere områder. Men han har ikke gått bort fra det han har signalisert en rekke ganger i valgkampen, nemlig at USA bør vende seg mer innover.
Donald Trump står for en linje som ligner på USAs sikkerhetspolitikk frem til andre verdenskrig, der isolasjonisme var stikkordet. I en kronikk i den britiske avisen The Guardian skriver Nato-sjef Jens Stoltenberg at partnerskapet mellom Europa og USA i 67 år har vært fundamentet for fred, frihet og velstand i Europa. Stoltenberg, som ikke nevner den neste presidenten en eneste gang, understreker at forsvarspakten er til gjensidig nytte og ikke bare til fordel for Europa.
Det er utenkelig å se for seg at USA skal gå tilbake til isolasjonisme. Derfor er det på sin plass at Barack Obama blir konfrontert med usikkerheten som er skapt ved valget av hans etterfølger. Det enkleste både for Obama og for oss andre, er å støtte seg til et håp om at Trump også på dette området vil endre kurs.
Politikk som er basert på forhåpninger, kan imidlertid tilby lite sikkerhet.