Politikere må begynne å mene noe om det som er viktig for folk flest.
I sin ikke helt muntre fremtidsbeskrivelse fra 1949, i boka «1984», innførte George Orwell begrepet «nytale». I korthet gikk det ut på å omforme språket slik at realitetene ble skjult. Har vi kommet dit, nå i 2016?
Svaret er ja, og det på flere måter.
For det første: falsk positiv innpakning.
Vi har en innvandringsminister som ikke vil ha innvandring.
Og det departementet hun jobber i gjennomfører en «nærpolitireform». Ikke det at en politireform er unødvendig, tvert imot, men det er ikke helt lett å se at hensikten med reformen er å bringe politiet nærmere folk flest.
Det er mange år siden fanger ble innsatte, snart er de vel brukere av fengselstjenester.
Vi har en kriminalomsorg – ikke lenger et fengselsvesen – som sørger for å holde folk innesperret.
Å kjøre pirattaxi har blitt delingsøkonomi, og kongeriket er utstyrt med et «forsvar» som driver kriger i andre verdensdeler og som ikke kan forsvare noe som helst her til lands. Det samme forsvaret skal ifølge politikerne nå få en «historisk styrking», mens det i realiteten legges enda mer ned.
Les også Signert-kommentaren: Fuglearter masseutryddes. De kommer ikke tilbake. De blir borte for alltid.
For det andre: uforståelig innpakning.
De som har makt her til lands, ikke minst politikere (for ikke å snakke om idrettsledere), har lyttet for mye til kommunikasjonsrådgivere.
Når de fleste politikere åpner nebbet, kommer det ull ut. De snakker langt, tørt og kjedelig som om de var offentlige utredninger. Mye godt kan sikkert sies om Jonas Gahr Støre, men mannen snakker jo som en Stortingsmelding.
For mange år siden så jeg fiskeridirektør Klaus Sunnanå bli intervjuet etter tilbakekomst fra forhandlinger i Moskva. Han fikk et spørsmål, og svaret var «nei» – og ikke mer. Hvorfor ikke gjøre det så enkelt, hvorfor pakke alt inn i en kaskade av ord?
Problemet er dessverre også at de som ikke driver med tåketale men snakker norsk, stort sett bruker tida på å klage og syte over hva andre politikere har gjort, ikke har gjort eller burde ha gjort.
Les også: Jeg er kommunens eldreomsorg. Alt du hører er sant. Hver kveld hører jeg gråt i korridorene
For det tredje: Løgn, bløff og kunnskapsløshet gis samme plass som sannheter.
Det finnes mange forskningsbaserte sannheter her i verden. Alle klimaforskere (ok, 97 prosent da) er enige om at jordas klima er i endring, at endringene er svært raske i geologisk sammenheng og at de i hovedsak skyldes utslipp av drivhusgasser, i samspill med naturlige variasjoner. Men andre spørsmål er de uenige om. Det burde The Donald vite (kunnskapsløshet), det vet Carl Ivar (bløff). Og at bompengene skulle forsvinne? Løgn.
Det kommer tider nå, hvor demagoger vil komme på banen med enkle budskap, som vi risikerer at folk vil lytte til fordi de tilsynelatende snakker forståelig. Jeg skriver «risikerer», fordi den politikken de vil fremføre er kunnskapsløs, antidemokratisk og basert på fordommer. Det ser vi nå skje i en rekke land.
Skal dette møtes, skjer det ikke ved ull, tåketale og utredningsprat. Mot demagogien og kunnskapsforakten trenger vi de engasjerte politiske folketalerne. Mye kan sies (alt er vel sagt) om The Donald, men han klarte å engasjere folk. Thorbjørn Berntsen snakket så folk forsto. Og de gamle LO-lederne Aspengren, Haagensen og Valla? De ledet en fagbevegelse og de var sinna, hele tida. For ikke å snakke om Arbeiderpartiets partisekretær Haakon Lie; han var ikke sinna, han var rasende!
Har du fått med deg debatten om kunsthallen: Timene gikk. Hører ikke en skit. MÅ det være sånn? Er klar formidling uvesentlig?
Vel, i likhet med The Donald var disse folka ikke så dannede at det gjorde noe. Men de engasjerte, de sto for noe og vek ikke unna, de kom gjennom TV-skjermen.
Det hjelper heller ikke å gå som katten rundt grøten om vanskelige samfunnsmessige utfordringer, og overlate scenen til populistdemagoger. For eksempel: Vi har ikke noe «rustbelte» slik som i USA, noe The Donald begjærlig grep fatt i.
Men på tur med bikkja har jeg passert mange byggeplasser her i byen, fulle av polakker eller hva det nå er, mens det å satse på en utdanning som håndverker for en norsk ungdom snart er det dummeste man kan gjøre.
Politikere må begynne å mene noe om det som er viktig for folk flest. Det er mange store spørsmål her, som ligger og pisker med halen og skriker etter et synlig politisk engasjement! På høylytt, forståelig og engasjerende norsk. Nå – før det er for sent.
permitor@hotmail.com
Hør våre kommentatorer snakke om USA-valget, Trump og kritikken mot den etablerte eliten som griper om seg
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.