Når velgerne begynner å stille spørsmål ved politikernes integritet, og om alt går skikkelig for seg, er det på høy tid at politikerne går i seg selv.
Når velgerne skuffes, blir det gjerne som i John Steinbecks vakre, om enn en smule dramatiske fremstilling, i romanen Øst for Eden:
«Når et barn første gang gjennomskuer de voksne – når det første gang demrer i et lite alvorshode at de voksne ikke har guddommelig forstand, at deres meninger ikke alltid er kloke, deres tankegang ikke alltid riktig, deres avgjørelser ikke alltid rettferdige – da legges barnets verden uhyggelig øde».
Slik lyktes de mektige aktørene på Overvik
Les også Rune Olsøs kronikk: "Adressa drukner fakta"
Les også lederen "Ap fremstår som utbyggernes beste venn"
Beskrivelsen har absolutt relevans til hva som skjer når velgerne begynner å tvile på om de kjenner igjen sine egne politikere. Slik tvil har en tendens til å kaste lange skygger og fører gjerne til uoversiktlige konsekvenser.
I sommer og høst har både Nidarø-saken og Rune Olsøs forskjellige forretningsengasjement skapt forvirring, mange spørsmål og hos noen skuffelse.
Den gode Olsø har fått gjennomgå i media uke etter uke. Han er drevet fra skanse til skanse, vil noen hevde. Men oppslagene dreier seg i bunn og grunn bare om én, kanskje to problemstillinger. Hvorfor må han som ledende politiker absolutt ha private engasjement i utbyggingsprosjekter, som står og faller med politiske vedtak hvor hans egne partifeller har avgjørende innflytelse? Og hvorfor ikke tidlig i prosessene være åpen om sine egne engasjement?
For en politiker er det knapt mulig å finne et område med flere snubletråder. Utbyggingssaker er noe av det mest sentrale innenfor kommunens oppgave som myndighetsutøver. Det blir ikke bare et spørsmål om hvorvidt han har meldt forfall, selv erklært seg inhabil eller for øvrig opptrådt formelt korrekt. For det har han tilsynelatende gjort. Det blir først og fremst et spørsmål om åpenhet og om velgerne føler seg overbevist om at han likevel ikke har fått noen fordeler? Og som dreven politiker vil Olsø være klar over at det alltid i slike saker er en krevende øvelse å rydde slik tvil til side.
Det er ikke noe morsomt å ha media i hælene en hel sommer og høst, men dette kommer til å fortsette til hver sten er snudd, og det er nå engang slik at det er media selv som definerer hva som er stener og når de er snudd. Det er deres oppgave å skaffe til veie slik informasjon.
Men en smule ydmykhet fra Olsøs side ville ha hjulpet, lettet på trykket, og mer åpenhet ville ha dempet tvil og kritikk.
Så må det legges til: Han er en dyktig eiendomsutvikler og noen form for yrkesforbud ville selvsagt vært urimelig. Men det er mange faser i et utviklingsprosjekt. Det å arbeide med å få regulert nye utbyggingsareal er det potensielt mest konfliktfylte for en politiker, om enn også det mest lønnsomme.
Heller ikke i godteri-bransjen har Olsø vært påpasselig nok. Han kunne ha investert i nær sagt hvilket som helst godteri-selskap i hele verden, men burde ha holdt seg unna Candy People som satser på Trondheim Kino som storkunde.
Politikerne har latt seg bruke
Ingen av disse sakene gir grunnlag for å hevde at Rune Olsø har svin på skogen. Men de etterlater likevel så mange ubesvarte spørsmål at mange nok vil tenke at her er det smågriser i skogkanten.
13 år ved makten i en storby som Trondheim er en tung og voksende bør for et parti som er vant til å få det som man vil. Klarsynt er den som etter så lang tid stadig ser den hårfine grensen hvor maktarroganse trer inn i de politiske prosesser.
Skjulte opsjoner undergraver demokratiet
Det er tilsynelatende stadig økende strekk i den store sentrum/venstre-koalisjonen, og det er nok noen saftige diskusjoner på kammerset som tidligere gikk for åpen scene i formannskap og bystyre. Også de politiske prosessene preges av dette. I Candy-saken forsøkte ordføreren å tåkelegge sakens realiteter. Og i Nidarø-saken forsøkte hun å stoppe en gryende opposisjon mot plassering av den nye storhallen, da hun på kommunens vegne, lovet Nor Fishing-deltakerne å ha ny hall på Nidarø klar neste gang de kommer til byen. Så må man spørre: Skal de politiske prosesser være slik?
Terje Roll Danielsen er bystyrerepresentant for Høyre. Han meldte seg inhabil da grønn strek ble behandlet fordi han er tidligere styremedlem i Rotvoll Eiendom. Han gikk ut av styret i sommer.