I dag, 30. november, er det Andreasmesse. Apostelen Andreas var og er en av de mest populære helgener og hans dødsdag minnes i dag over hele verden.
I katolsk tid var han også en fremtredende helgen hos oss, ikke minst i Fosen. Det er kanskje ikke til å undres over da Andreas opprinnelig var fisker, et yrke mange kunne identifisere seg med.
Andreas’ bror Simon var også fisker, brødrene bodde i Kapernaum ved Genesaretsjøen. Andreas var venn med brødrene Jakob (den eldre) og Johannes. Johannes og Andreas ble disipler av døperen Johannes.
Ifølge Johannesevangeliet passerte Jesus en dag døperen og to av hans læresvenner. Døperen Johannes sa da: «Se, der er Guds lam»; de to fulgte etter Jesus og ble hos ham den dagen.
Senere sørget Andreas for at også hans bror Simon fikk møte Jesus. Jesus sa at Simon skulle hete Peter. Andreas ble med dette den aller første misjonær og brødrene de to første av Jesu 12 disipler.
En annen versjon blir fortalt i Matteusevangeliet. Det heter her at Jesus gikk langs sjøen da han fikk se de to brødrene som kastet ut sine garn. Han sa til dem: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere».
Visste du at Sukkerhuset i Trondheim spilte en rolle i slavehandelen?
Evangeliene fremstiller Andreas som en av de mest sentrale av Jesu disipler. I Apostlenes gjerninger nevnes han imidlertid bare én gang og da i forbindelse med at disiplene samlet seg i Jerusalem etter Kristi himmelfart.
Man vet ikke noe konkret om Andreas’ virke som apostel, men senere legender er både tallrike og omfattende.
Ifølge Voragines berømte «Gyldne legende» fra 1200-tallet dro Andreas etter Jesu død til Skytia (nord for Svartehavet) for å misjonere der. Senere skal han ha forårsaket mange mirakler i Antiokia (i Syria) og Tyrkia. I Akaia (Hellas) lot han bygge mange kirker og omvendte mange, blant disse var prokonsulen Aegeas’ kone. Aegeas truet Andreas med korsfestelse om han ikke ofret til de romerske gudene. Da Andreas nektet, ble han bundet til et kors (som i kunsten vanligvis er et X-kors). Her hang han i to døgn samtidig som han preket til 20 000 mennesker som ble omvendt.
Andreas skal ha utåndet i Patras i Hellas 30. november i året 60. Etter et dekret fra keiseren ble relikviene på 350-tallet overført til Konstantinopel, da det ble hevdet at han hadde grunnlagt kirken der. Det var nok et forsøk på å styrke østkirken i forhold til metropolen Roma, som hadde relikviene av Peter og Paulus.
Legendene knyttet til Andreas’ relikvier er en interessant side av helgenkulten. Da Konstantinopel ble erobret av korsfarerne i 1204, ble Andreas’ levninger ført til Amalfi i Italia. Her lå de i krypten under Andreas-katedralen til det oppstod en trussel fra tyrkerne i 1461. Hodeskallen ble da gitt til paven, som plasserte den i en av hovedpilarene i Peterskirken. Som en økumenisk gest ga så pave Paul VI i 1964 skallen til den gresk-ortodokse kirken i Patras.
Les også: Vill vekst i boligprisene, men nesten ingen tør si de tre skumle ordene
En annen legende forteller at en viss Rule på 700-tallet brakte relikviene fra Patras til et sted i Skottland som nå kalles St. Andrew og bygget en kirke der. St. Andrew ble med tiden et pilegrimsmål og Andreas ble Skottlands skytshelgen. Andreas er også skytshelgen for Russland og en del andre land.
I England ble ikke mindre enn 637 kirker dedisert til Andreas i middelalderen. For Trøndelags del er kildene til kirkededikasjoner nokså fragmentariske, men vi vet at tre kirker i Fosen, nemlig Nes, Vinje (Hemne) og Rein i Rissa var dedisert til Andreas i likhet med fylkeskirken på Haug i Verdal.
Andreas’ popularitet kommer også til uttrykk i et gavebrev som rissværingen Skule Bårdsson utstedte i 1225. Han ga da et par jordeiendommer til prestene ved Nidarosdomen mot at de skulle holde årlige sjelemesser etter hans død. Så lenge han levde skulle domkapitlets medlemmer komme sammen og hygge seg på Andreas’ messedag.
I Nidarosdomen var det et alter som var viet til Andreas. Til dette alteret lå inntektene av en prebende (et jordegods). Hovedgården i prebenden var Høyem på Byneset. Jacob Maschius’ kobberstikk fra 1661 viser at en skulptur av Andreas var sentralt passert på Vestfronten, men den er forsvunnet.
Les også debattinnlegget: Om du er en vanlig arbeidstaker slik som meg, så liker du sikkert ikke å stresse om morgenen
I Trondheim var det også en egen kirke dedisert til Andreas; Erlend prest ved Andreaskirken undertegnet vitnebrev i 1281 og 1294.
Ifølge Frostatingsloven var det 16 helgendager som var like hellige som søndagen og andreasmesse var en slik dag. I liturgisk sammenheng hadde andreasmesse den nest høyeste grad, nemlig maius duplex. Fra kirkekalenderen ble de katolske festdagene flyttet over på primstavene. Andreasmesse er avmerket på praktisk talt alle norske primstaver. Det vanligste symbolet er en fiskekrok, men X-korset forekommer også.
I løpet av middelalderen fortrengte en rekke helgennavn de tradisjonelle norrøne navnene. På slutten av katolsk tid var Andreas nummer fem i rekken av de mest populære mannsnavn i Trøndelag. Olav var selvsagt i en klasse for seg, etterfulgt av Jon (av Johannes), Peder/Per (av Peter) og Erik.
Når det gjelder truer og skikker knyttet til denne dagen, skriver Askvoll-presten Christen Jensøn i sin kommentar til primstaven at på denne dagen «skal ikke væren lenger holdes fra fårene». Presten Wille beretter at tiden var inne for å fiske julefisken. X-korset skal ha blitt tolket som et tegn på at nå skulle revesaksene settes ut.
Enkelte steder i Nord-Norge var det skikk å koke hoder og føtter av sauer denne dagen. I Beiarn kunne barna kle seg ut og gå «Jul-Andersdagen». Da kunne de bli traktert med en kokt sauefot.
Hør våre kommentatorer snakke om hylekor, regjeringskrise, boikott og svart fredag.
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.