Hva slags skog er det vi lever i?

Myndighetene testet en tann og konkluderte med at han var ett år eldre, altså 17 år. Og mens jeg leste dette, tenkte jeg: Kan man virkelig lese alder så nøyaktig på ei tann? Hva tenkte tannlegen? Eller de to uavhengige tannlegene, som det står på nettsidene for UDI.

Og jeg? Med de tennene jeg har, skulle jeg vært utvist. I hvert fall fra Sør-Norge.

Nå sitter Hamed asylfast i Athen

Marit drar til hellas for å hjelpe flyktninger

Ville kostholdet i for eksempel Afghanistan påvirket tennene? Så seint som i fjor trakk jeg ei melketann. Hvor gammel er jeg egentlig? Men elendige gener og skrekk for nesten alle tannleger har gjort at denne tanna har klort seg fast. Til nå. Det ble bru. Og bru er vel bedre enn mur?

Jeg hoppet ut av ei køyeseng da jeg var to år og slo fortennene blå. Så måtte jeg til tannlegen og trekke dem. I mitt minne hadde tannlegen monobryn og hår på ytterste ledd på fingrene. Ja, vampyrer finnes, og siden ville jeg bare bite.

Jeg hadde sympati med Karius og Baktus da jeg var liten. Jeg tror ikke Thorbjørn Egner mente det sånn at en fortannslaus tulling på yttersida skulle holde med Karius og Baktus. Peis på med loff, Japp og Nonstop og føde til kjære Karius og Baktus-bror, tenkte jeg. Bedre med brødre enn bor. Og var enig i at tannleger er det verste som finnes.

Boka ender med at Jens blir kvitt Karius og Baktus, og siste side viser ei rørende tegning av de de to på ei flåte på det åpne havet. Jeg syntes det var så trist. Men i Egners første versjon sluttet fortellinga med at de to tanntrollene ble skylt ned i sluket. Altså druknet. Denne slutten ble for hard for mange lesere, og Egner måtte lage den ekstra scenen med flåta på havet.

Reddet over 100 migranter på en natt

En kollega av meg spilte reven i Hakkebakkeskogen, og han framførte, med stor innlevelse, den gripende monologen om at han var så sulten, så sulten, å kunne jeg bare fått ei lita steik. Da reiste det seg ei lita jente i salen, strakte fram armene, og sa: - Du kan godt spis mæ.

Jeg kunne godt ha gjort det samme, for jeg husker at jeg hadde mest sympati for reven, ja egentlig heiet jeg på skurken, pepperkakelovbryteren og rovdyret som ble tvunget til å bli vegetarianer.

Er det riktig å bli tvunget til å være en annen enn man er? Hva er det slags skog de lever i? Skal ikke folk få ha sin legning? Nei: Hakkebakkeskoglovens paragraf 1: Alle dyr i skogen skal være venner. Paragraf 2: Det er ikke lov å spise sine venner. Ja, det var jeg jo enig i, men hva skal Mikkel Rev spise da? Men en regel er en regel. Livet er enkelt, og dette er loven.

Jeg fikk en umulig knute og floke av Hakkebakkeskogen, og det er det dramaet skal, spille ut de dilemma vi alle står i. I klem mellom oss selv og reglene. Ei løsning kunne vel være å trekke tennene på Mikkel Rev, så var han ikke et rovdyr mer, tenkte jeg, men er nå det riktig? Hvordan skulle han da følge kostholdsrådene fra myndighetene: Å spise gulrøtter, knekkebrød og peppernøtter? Og videre at om du spiser dette, «så får man mange gode venner, og like fine tenner som en krokodille». Hva tror egentlig den stortannede, skinnhellige harepus at krokodiller spiser? Tenkte jeg som lita, og tenker jeg ennå.

Team Brubakk i Hellas for å hjelpe de mest sårbare

For noen tiår siden trakk man gjerne tennene rundt konfirmasjonsalder, for det var så enkelt med gebiss. Det var den tids fakta og gode råd.

Bare ett år feil alder. Og så blir man utvist selv om man har bodd fem år i Norge. Basert på kunnskap om tenner. Så sikre vi er. Og det som for mange blir for hardt, er at de kastes ut av landet med et pusset kritthvitt smil fra øverste myndighet.

Vi lever i postfaktatida: Vi kan fornekte menneskeskapte klimaendringer og bli president. Men tror du ikke på tannfakta, er du en naiv fjott.

Puss tennene dine! Alle som ikke er som oss, skal ut av skogen. Det er det som er det politisk korrekte nå.

Var vi for snar med å trekke visdomstenner i Norge?