De siste ukenes medieoppslag om omsorgssvikt, seksuelle overgrep og barn som venter på tiltak, setter kompetansespørsmålet på dagsorden. Hva skal kreves av dem som skal jobbe i barnevernet?
Barnevernet har alltid hatt store ambisjoner og krevende oppgaver. Det har dessverre ikke gjenspeilt seg i kravet om kompetanse for dette krevende arbeidet. Barnevernet arbeider primært innenfor områder og tjenester som berører forholdsvis få i samfunnet, ofte med svake interesseorganisasjoner, sammenlignet med andre samfunnsaktører som skole og helse. Dette viser seg ved at politiske myndigheter ikke så langt har satset bredt på kompetanseheving og styrking av utdanningene til barnevernet. Fagmiljøer, forskningsmiljøer, bruker- og interesseorganisasjoner, har de senere år avdekket at det er store behov for kunnskapsutvikling i barnevernsfeltet.
LES OGSÅ: Når barnevernet blir både dyrt og dårlig
Det finnes i dag ikke kompetansekrav for å arbeide i barnevernet. Barnevernsloven sier ikke noe om hvilke kvalifikasjoner en saksbehandler i barnevernet, eller en leder, skal inneha. Innenfor barnehage, skole og helsevesen er det tydelige krav til kompetanse. Slik burde det også være for det kommunale barnevernet.
Vi har nettopp mottatt forslag til ny barnevernslov i NOU 2016: 16, og hadde forventet at krav til kompetanse for arbeid i barnevernet nå ble foreslått lovfestet. Men dessverre, ei heller krav til ansatte i barnevernet om å ta imot og veilede studenter i praksisstudier ligger inne i forslaget. Dette rammer to forhold som er sentrale. For det første er det manglende kvalitetssikring av kompetansen. Det andre er at rekruttering til barnevernet ikke styrkes fordi tjenestene selv kan, av ulike årsaker, si nei til studenter under utdanning til barnevernsfeltet.
LES OGSÅ: Må gjennomgå 294 saker
Flere offentlige utredninger (St.meld. nr. 40 (2001-2002), NOU 2009:8, Prop. 106 L (2012–2013) de siste 15-årene om barnevernet har konkludert med at det trengs en kompetanseheving og utvidelse av barnevernsutdanningene. Vi som arbeider med kvalifisering av barnevernsarbeidere i utdanningsinstitusjonene, har lenge både skreket høyt og argumentert om behovet for økt grunnkompetanse, og da i første rekke gjennom kravet om 5-årig utdanning til barnevernet. Barnevernspedagogene er den største yrkesgruppa i det kommunale og det statlige barnevernet. Dette gir utdanningen et særskilt ansvar.
LES OGSÅ: Barnevernsleder fratrer sin stilling
LES OGSÅ: Samhandlingsleder trer inn i barnevernet
Kommunenes Sentralforbund, som er barnevernspedagogenes største arbeidsgiver, gikk allerede i 2010 offentlig ut og mente at utdanningen av barnevernspedagoger måtte bli mer forskningsbasert og praksisnær, og at den burde gå over et 4-årig utdanningsløp. De vurderte allerede den gang at det var behov for mer fordypende kompetanse innenfor kommunenes ansvar for barnevern, av hensyn til oppgavene barnevernet skal løse.
Barnevernets oppgaver er kanskje velferdssamfunnets mest komplekse arbeidsfelt. Både rollen som saksbehandler i barnevernet, rollen som miljøterapeut i arbeid med barnevernets barn og på andre arenaer der barn og unge oppholder seg, er det behov for profesjonsutøvere med spesialisert kunnskap om barn og ungdom, samt kompetanse i inkludert medvirkning.
Det er mange aktører i barnevernet: Barneminister Solveig Horne er barnevernets øverste leder. Barnevernet blir aldri bedre enn førstelinja. Førstelinja er de kommunale barnevernstjenestene, hvor mesteparten av barnevernsarbeidet blir utført. Det er ikke barnevernstjenestene som sitter med ansvaret for at det er et kompetent og tilstrekkelig dimensjonert barnevern. Det er kommunene med ordførerne som forvalter dette ansvaret. Fylkesmannen er tilsynsmyndighet for alt barnevern. Sammen kan disse instansene skape og legge til rette for et bedre barnevern hvis de vil.
I dagens utdanning skal studentene blant annet ha kunnskap om rettsanvendelse i barnevernet, om samfunnsforhold og forvaltning, familieforståelse, utviklingspsykologi, ferdigheter i å snakke med barn, evne til å håndtere svært konfliktfylte og av og til truende situasjoner samt kunnskap om ulike kulturer. Det er positivt at andre samarbeidende profesjoner som lærere og barnehagelærere utvider eller har planer om utvidelse av utdanningene. Hvordan skal vi i fortsettelsen sikre at fremtidens unge velger en utdanning som barnevernspedagog, når sammenlignbare utdanninger har en 5-årig grunnutdanning, tydeligere faglig profil, gir bedre lønn og anseelse? Med en grunnutdanning på masternivå sikres bedre muligheter til å utvikle kvalitet på kunnskap, kompetanse, holdninger og ferdigheter samt den kliniske praksisen. Dette vil øke studentenes kompetanse til den mangfoldige og komplekse yrkesutøvelsen de skal ut i, som også krever refleksjon over egen og andres praksis.
LES OGSÅ: - Dette er helt uholdbart
I dag er det et privat valg om å ta en lengre utdanning, i et felt som roper etter kompetanseutvikling. Slik situasjonen er i dag fører det til at mange tar en mastergrad, ofte uten lønnskompensasjon. Dette er ikke i barnevernets interesse, og myndighetene bør utvikle en strategi som sikrer barnevernet et høyere kompetansenivå. Den nevnte NOU-en er på høring, og vi oppfordrer alle som er opptatt av et godt barnevern til å etterlyse lovfestede kompetansekrav knyttet til arbeid i barnevernet.