Ungdomsserien «Skam» har blitt populær langt utover målgruppen, som er 15-åringer. Likevel har mange voksne i Norge neppe skjønt hvor sterkt og godt tv-serien treffer.
En vanlig måte å måle norsk suksess på, er anerkjennelse fra utlandet. Derfor var det stas da den danske avisen Politiken i høst fastslo at «Verdens bedste ungdomsserie er norsk». Aftonbladet fulgte opp med «Hetaste serien just nu». Det er mye vi ofte slår svensker og dansker i. Tv-serie er ikke blant de øvelsene.
Fredag våknet Norge til nyhet fra Hollywood Reporter og New York Times om at Simon Fuller, mannen bak Spice Girls og tv-suksessene «Idol» og «So You Think You Can Dance» skal produsere en amerikansk versjon av «Skam».
Uavhengig av hvordan serien når resten av verden, er det grunn til å feire det NRK og manusforfatter og regissør Julie Andem har oppnådd. Aldri har en norsk tv-serie bedre tatt pulsen på samtiden. Røft og sårt om vennskap, sex og psykiske problem. Folk som vemmes over kommentarfelt, kan ta en titt på kommentarfeltene til «Skam». Bedre argument for digital respons, skal godt gjøres.
Måten serien treffer en målgruppe mange medier sliter å nå, er i ferd med å bli et lærestykke i digital formidling. Noen mener ungdom bør få ha «Skam» for seg selv. Mens ungdom tidligere har utforsket bilder og historier i skjul for foreldre, har «Skam» fått foreldre til å se ungdomsfilm i skjul for ungdom.
Historiene, musikken og bildene som treffer i tenårene, blir kulturelle referansepunkt gjennom livet. I dag mimrer folk i 30-40-åra om «Friends» på 90-tallet. Joey og Rachel er navn som skaper bilder. Hundretusener av norsk ungdom kan se fram til tiår med Even, Isak og Noora som sterkere kulturelle referansepunkt enn amerikanske komikere. Fordi «Skam» betyr mer, er norsk, dristig og god. De som ikke har fått med seg det, har gått glipp av noe. De må nok belage seg på å være utenfor i noen sammenhenger i lang tid framover. All ære til NRK for «Skam».