Næringslivet står i kø for å tilby husrom, varme og hjelp til gründere.

Velkommen inn: Prorektor ved NTNU, Johan Hustad (til venstre), olje- og energiminister Tord Lien og konsernsjef Ståle Gjersvold i Trønderenergi, kuttet en strømkabel for å markere åpningen av oppstartsfabrikken Watts Up, Trondheimks nyeste bedriftsinkubator. Foto: Frank Lervik

En tirsdag formiddag midt i desember. Trondheim byr på regn og småsurt vær. Midt i det lille dagslyset som solsnu-måneden greier å hoste opp, er det noen som tilbyr plass i herberget, venner og hjelp. Det er å trekke det langt å sammenligne juleevangeliet med nyskaping og innovasjon. Likevel er sammenligningen ikke helt ueffen.

Flere større bedrifter er nemlig i ferd med å åpne sine dører. Ikke for hvem som helst, men for gründere og gründerspirer som har en idé som de kan leve av og som kan komme flere til nytte.

Trønderenergi har invitert 140 mennesker for å markere at det kommunalt eide energiselskapet åpner sine dører for gründere som har noe å tilby innen teknologi for fornybar energi. Det er egentlig ikke plass til så mange ekstra mennesker i kontorbygget, men entusiasmen og gløden overvinner mangelen på frisk luft. Det er nemlig høy selvtillit i nyskapingsmiljøet. Det skal vi straks komme tilbake til.

Sammen med NTNU Accel har Trønderenergi startet oppstartsfabrikken Watts up. Hedersgjest er olje- og energiminister Tord Lien (Frp). Der andre i næringsliv og politikk bruker mange og omstendelige ord, uttrykker statsråden fra Vesterålen seg slik at folk forstår. - Få ræva i gir, sier fornybarministeren til de som forsøker å lage en bedrift og til den for lengst etablerte delen av næringslivet.

Liens utålmodighet er godt ment, men også godt begrunnet. Det skjer mye i Trondheim som har «nyskaping» som forstavelse. Faktisk så mye at andre byer beundrer det Trondheim er i ferd med å få til. Mye har skjedd og mye er bra, men det bør helst ikke gå veldig lang tid før det kan pekes på store og synlige resultater av denne medvinden skapt av nysgjerrighet, teknologi og gode krefter. I bakgrunnen spøker det nemlig et aldri så lite paradoks.

Teller vi institusjoner, penger, opplegg, ordninger og nettverk, har Trondheim aldri vært bedre rustet for å klekke ut innovasjoner og nye bedrifter. Likevel er det mange år siden det vokste frem en stor eller halvstor bedrift fra Trondheim. Og de store og halvstore, kom i en tid der det var smått med investeringspenger, hjelp og ordninger. Nordic Semiconductor, Atmel, Arm, Qfree og noen til har gjort mye, vært fyrtårn, dratt flere etter seg og produsert arbeidsplasser og skatteinntekter. De har også nådd middagshøyden. Nå bør det komme nye bedrifter som blir store, verdensledende og gjerne notert på børsen, hvis det er hensiktsmessig for dem.

Kanskje de nye kan vokse frem fra sjetteetasjen i bygget til Trønderenergi på Lerkendal? Fra januar er det her sju gründervirksomheter innen fornybar energi skal holde hus. De skal bli mange flere i løpet av 2017. Bedrifsspirene får husrom, nærhet til hverandre, tilgang til potensielle kunder, hjelp til teknologiutvikling, og bistand til å skaffe eiere og finansiering. De skal få reise på gründernes første klasse. Hvis ingen av dem lykkes, vil det være trist for gründerne. Men det vil også være et nederlag for dem som har stilt opp og for andre gode krefter som har gjort tilsvarende andre steder i Trondheim.

Ifølge Trønderenergi, er Watts up Norges første inkubator innen fornybar energi. Trondheim har flere inkubatorer og nyskapingsmiljøer. Noen av dem har et moderskip fra industri og næringsliv, som Trønderenergi og Kjeldsberg. -Formelen for Trondheims gründermiljø er raushet og samarbeid, sier lederen for NTNU Accel, Håkon Skar. Dette miljøet er åpent og mangfoldig, men det er også fylt med spenning. Slik bør det også være.

Det hviler en utålmodig tålmodighet over universitetet, forskningsstiftelsen, den regionale sparebanken, energiselskapet, handelshuset og de mange, mange andre som er del av dette økosystemet bestående av gründere, bedrifter, hjelpere, ekspertise, investorer og teknologioptimister.

Vesterålingens utålmodighet deles også av gründerne selv. De har alt å vinne på at ræva er i gir. Særlig de som ikke trenger å bekymre seg for en kald og mørk alenegang.