Ap synes å likestille jus og etikk. Det skriver kronikkforfatteren, som savner etikken i utbyggingssakene og i partiets reaksjon etter en henlagt voldtektssak.

Adresseavisen har den siste tiden gitt leserne et grundig innblikk i de politiske prosessene som har ført fram til vedtak om tomtevalg, grenser for jordbruksarealer (grønn strek) og regulering av nye boligområder. Spesielt har det vært fokus på Arbeiderpartiets ledelse i Trondheim/Sør-Trøndelag og enkeltpersoners aktivitet i beslutningsprosessene.

Arbeiderpartiets ledelse svarer i intervjuer og leserinnlegg at alle lover og regler er fulgt til punkt og prikke i sakene. Bl.a. i en kronikk 21. november vises det ikke mindre enn ni ganger til at ingen regler eller retningslinjer er brutt, og dermed kan ingen klandres. Vel, kanskje har man ikke brutt lover og regler. Men kan politikere til enhver tid lene seg utelukkende på regler og lovverk? Eller kan befolkningen forvente at politikere i sitt verv har et ansvar som går utover lovtekstene. Et etisk ansvar som omfatter mer enn det som er regulert i straffeloven? Arbeiderpartiet synes å likestille jus og etikk. Ikke en eneste gang nevner Arbeiderpartiets ledelse viktige aspekter som etikk, tillit til politikere og forpliktelse i forhold til velgerne. Det er jusen som er avgjørende i argumentasjonen. Med ett unntak; i en kronikk den 21. november vises det til presseetikken. Men politikeretikk er ikke et tema i kronikken.

Det som er skummelt er at denne holdningen ser ut til å gjennomsyre hele organisasjonen, den forsvares fra ledelsen og den overføres naturlig nok videre til ungdomsavdelingen AUF. Ap og AUF er tett sammenvevd og de unge snapper raskt opp kulturen fra «de voksne». Eksempel på det har vi fra tidligere i år da to menn med AUF-verv ble anmeldt for voldtekt etter et AUF-arrangement. Det var to jenter involvert. Den ene jenta var under myndighetsalder. Alle parter innrømmet at de hadde hatt sex, alle parter innrømmet at alle var beruset, men politiet henla saken. Arbeiderpartiet og AUF sto da overfor følgende problemstilling: To voksne medlemmer med tillitsverv har tilstått å ha vært beruset på et AUF-arrangement. De hadde sex med to yngre medlemmer. Saken ble anmeldt som voldtekt og henlagt. Aps konklusjon etter hendelsene var soleklar:

Styrelederen i det lokale partilaget uttalte til pårørende til en av jentene at partiet ikke hadde noen mulighet til å reagere formelt på noen av disse handlingene, og at det er uaktuelt å vurdere å bruke paragrafen om suspensjon/ekskludering. Andre formelle reaksjonsformer finnes ikke i Ap/AUF, ifølge lederen.

Generalsekretær i AUF, Renate Tårnes fastholder det samme standpunktet til tross for alvorlighetsgraden av hendelsen: Det er ingenting AUF kan gjøre for å holde disse mennene ute av organisasjonen. Tvert imot må det, som en følge av henleggelsen fra politiet, åpnes for at mennene deltar på AUFs arrangementer.

Arbeiderpartiets sentrale partisekretariat svarer de involverte foreldrene (med kopi til stortingsrepresentant Trond Giske): «Det var en alvorlig hendelse – noe som ikke skal skje i tilknytning til arrangementer i AUF eller Arbeiderpartiet. At vi ser på det som skjedde som et uakseptabelt og alvorlig tillitsbrudd er blitt svært klart formidlet både fra AUF og fra partiet lokalt til de involverte....Vi har tillit til at AUF håndterer denne vanskelige saken, og at de har et hovedfokus på å ivareta medlemmenes trygghet og de berørte i saken».

Saken oppfattes altså som svært alvorlig, men Ap både sentralt og lokalt støtter AUF-ledelsen på at det ikke kan gis noen formell reaksjon mot mennene. De mener disse mennene kan fortsette i organisasjonen, til tross for jentenes og flere AUF-foreldres protester. For å trekke parallellen til Arbeiderpartiets argumentasjon i tomtesaken: Det er ikke dokumentert at det har funnet sted et lovbrudd, og dermed kan det ikke reageres.

I 2012 ble det sett på ungdomspartiene og i hvilken grad de har utarbeidet etiske retningslinjer. Ap/AUF kom svært dårlig ut. Det er trist når forsker Siri Søftestad i 2012 konkluderte med dette: Aps retningslinjer er så dårlige at foreldre av AUF-ere ikke kan være trygge på at deres barn er godt nok beskyttet mot seksuell trakassering. Saken ble slått opp i alle landets aviser samt NRK og TV2, og man kunne forvente at denne nedslående konklusjonen ble tatt på alvor og fulgt opp med handlekraft og reaksjonsmuligheter i organisasjonen.

Dette ser ikke ut til å ha gått nevneverdig inn på Ap/AUF. Da en ny sak lå på bordet i 2016 var det fremdeles ingen interne verktøy eller reaksjonsformer å velge mellom. Kun strafferetten og politiet.

Det er stor forskjell på de to sakene som er nevnt i denne kronikken. Men det er bemerkelsesverdig at de har til felles en klokkertro på at Ap og AUF holder sine stier rene så lenge det ikke kan påvises lovbrudd. Dette er skremmende for AUF-foreldre, og skremmende for byens befolkning.

Etiske regler og normer er viktige selv om det ikke er kriminelt å bryte dem. Man skal ikke på noen måte misbruke den makten man har fått gjennom lederstillinger eller politiske verv. Medlemmer og velgere har tillit til sine ledere og representanter. Ledere i politiske partier og tilhørende ungdomsorganisasjoner har et spesielt ansvar for å ivareta de etiske aspektene. Kjære Ap og AUF, på vegne av velgerne og de mange unge medlemmene dere har ansvaret for: Ta en gjennomgang av holdningene og kulturen deres. Og det er lov å si unnskyld, også for en politiker.