Det blir slutt på NRK-lisensen, proklamerte kulturminister Linda Hofstad Helleland på en pressekonferanse torsdag. Det er ikke overraskende. Tiden og teknologien er i ferd med å løpe fra en ordning hvor finansieringen er knyttet til husstander med fjernsynsmottaker. Stadig mer av tv-tittingen foregår på andre plattformer enn et tv-apparat i stuen. NRKs tilbud på radio og nett brukes også på andre måter enn lisensordningen reflekterer.

Mer overraskende er det at kulturministeren ikke har noe konkret forslag til hva slags finansieringsordning som skal erstatte lisensen. Særlig sett i lys av at Kulturdepartementets ekspertgruppe 1. juli leverte en grundig utredning med flere modeller for fremtidig offentlig finansiering av NRK.

Et flertall i departementets ekspertgruppe, ledet av Tore Olaf Rimmereid, anbefaler en ny NRK-avgift i form av en husstandsavgift. Som alternativ foreslås en egen «NRK-skatt» for publikum, eller brukerbetaling knyttet til «apparater egnet for konsum av audiovisuelt tjenestetilbud av teknisk høy kvalitet».

Det kan se ut som om regjeringspartiene er enige om å avvikle NRK-lisensen, men ikke om hvordan den skal erstattes. Fremskrittspartiet og mange av dem som med en viss glød har brukt ordet «skrote» de siste dagene, vil neppe begeistres av en husstandsavgift eller en egen NRK-skatt som erstatning for lisensen.

Derfor er det kanskje lurt av kulturministeren å søke et bredt forlik på Stortinget, om mulig med en mer sosial innretning på ny finansieringsmodell enn forslagene som i dag ligger på bordet. Vi vil advare mot ordninger som i større grad knytter finansieringen av NRK til statsbudsjettet. For å sikre NRKs uavhengighet, bør det være en armlengdes avstand til bevilgende myndighet.

Ny finansieringsordning for NRK bør være teknologi- og plattformnøytral. Samtidig bør den ikke gjøre NRK mer avhengig av den til enhver tid sittende regjering og neste statsbudsjett. Snarere tvert imot.