Ni tips til skikkelig harde pakker under treet

I høstens flom av utgivelser har vi plukket ut et knippe sakprosabøker vi mener er gode julegavetips. Stikkord er politikk, natur, språk, media og kulturhistorie.

Kjærlighet til alt som lever

Jon Østeng Hov: Hilsen fra fjellet – mine møter med fjellfuglene

Fagbokforlaget

Er du glad i fugler, så er det umulig å ikke bli glad av denne flotte boka til Jon Østeng Hov. Det er ikke bare bildene som gjør den folkekjære fotografen så unik. Han har en egen varme og kjærlighet i sin omtale av dyr, natur og fugler. Jon Østreng Hov har et personlig forhold til hver eneste fugl, om det er strandsnipe, småspove, fjellrype eller stokkand. Alle de 70 fuglene som er med i boka, har sitt eget kapittel, krydret med bilder, historier og fakta. Han tar oss med på sine vandringer, på fjellmyra, langsbevervatn og til hubroens «styggbratte bergflåg». En er aldri ensom når en er alene på fjellet, hevder forfatteren, og det er lett å tro ham. «Når tranene synger, er det sjølve villmarka som puster». Dette er mindfu(g)lness for travle, urbane mennesker som lengter etter naturen.

Vurdert av TONE SOFIE AGLEN

Endelig en morsom norsktime

Anders Vaa: Dialektboka

Spartacus

Dette er boka jeg har ventet på. Dialekter er gøy, men litteraturen som finnes om temaet, er ikke spesielt folkelig. De ulike dialektkjennetegnene er forklart på en enkel og forståelig måte. Her blir både skarring, palatalisering, dativ og apokope nesten til en lek. Etter mal fra den populære fugleboka med fuglelyder, følger det med lytteprøver av 83 dialekter. Jeg våger den påstanden at slike bøker gjør norskfaget morsommere. Språkmangfoldet er en del av vår kulturelle identitet, og det er all grunn til å applaudere forsøk på å nå flere lesere.

Vurdert av TONE SOFIE AGLEN

Hva slags natur vil vi ha?

Dag O. Hessen: Landskap i endring

Pax forlag

Dyr og fugler forsvinner, hus og veier tar stadig mer plass. Samtidig gror landskapet igjen.

Dag O. Hessens siste utgivelse handler mest av alt om hvordan vi mennesker påvirker naturen og ikke minst om hva endringene betyr for oss.

Norges kanskje mest kjente biolog skriver godt og medrivende. Boka har faglig tyngde, men er ingen tørr fagbok. Forfatteren bruker seg selv og egne erfaringer som en slags rød tråd. Hans barndoms paradis, øya Hessa på Sunnmøre, der hans far og farfar vokste opp, blir et «case» som viser de dramatiske landskapsendringene vi har sett i løpet av de siste 50 årene.

«Landskap i endring» er en god bok, delvis fordi den handler om mer enn landskap. Den gir en svært god gjennomgang av de viktige sammenhengene mellom alt liv i naturen og ikke minst konsekvensene av våre inngrep, og den drøfter hva som gir mening og glede i livet.

Boka er intet kampskrift, teksten er faktabasert og diskuterende. Selv om det ikke er tvil om hvor forfatteren står, er han aldri moraliserende. Han innser at konflikten mellom «fremskrittet» og naturen er et krevende dilemma. Likevel taler kjensgjerningene ofte for seg, som når han trekker frem at antall kilometer skogsbilveier er tidoblet siden 1950-tallet og at krykkjebestanden på Runde ble redusert fra over 2000 reir i 1980 til null i 2014.

Et sentralt tema i boka er spørsmålet om hvorfor de fleste av oss misliker at landskapet og naturen endrer seg, enten det er gjengrodde setervoller, utbygde jorder eller smeltende breer. Er det selve endringen som er et onde eller resultatet av den? Hessen reflekterer også godt rundt fenomenet nostalgi og hangen til å foretrekke visse landskapstyper. Han peker på mange paradokser, som at vi både vil verne den urørte villmarka og samtidig ta vare på kulturlandskap som jo er et resultat av menneskers inngrep.

Alt i alt en lettlest bok med svært relevant bakgrunnskunnskap for alle med interesse for samfunnsutvikling og natur.

Vurdert av STEIN ARNE SÆTHER

Forsøk på en grønn resept

Svein Hammer: Fra evig vekst til grønn politikk

Vidarforlaget

Svein Hammer har bakgrunn fra to så forskjellige partier som Høyre og Miljøpartiet De Grønne. For mange trøndere er han nok også kjent som diskusjonslysten sosiolog med Foucault som spesialområde. Den bakgrunnen er slett ikke ueffen for å reflektere over motsetningen mellom økonomisk vekst og økologisk begrensning. Hammer gir en gjennomgang av ulike ideologier og forskjellige veier til et grønt samfunn. Boka, som har fått mye oppmerksomhet utenfor Trøndelag, er full av kunnskap og politisk erfaring og beskriver en rekke aktuelle miljøproblemer. Ikke minst hjelper den oss å forstå motpartens tanker bedre, noe vi ikke er bortskjemt med i politikken i dag.

Vurdert av TONE SOFIE AGLEN

Muntert om medias forfall

Halvor Hegtun og Sven Egil Omdal: Noe innen media

Cappelen Damm

Sven Egil Omdal er kjent for Adresseavisens lesere gjennom sin ukentlige spalte Fripenn. Sammen med Aftenpostens Halvor Hegtun har han skrevet en humoristisk og tankevekkende bok om utviklingen i mediene og mediekrisa. Bransjen er i voldsom endring, og forfatterne bruker flittig humor, historie og anekdoter til å forklare hvordan vi havnet her. Her finnes en solid dose pekefingre, moralisme og nostalgi, men forfatterne er først og fremst optimister. De gir oss tro på at sterke medier er viktig og fortsatt vil være det. For hvem vil vel at mediene skal bli «erstattet av fem millioner fotballfruer»? Boka er så morsom og velskreven at den burde glede langt flere enn spesielt interesserte. Har det klikket for mediene, spør forfatterne. Noen ganger sier dessverre svaret seg selv.

Vurdert av TONE SOFIE AGLEN

Ut av ekkokammeret

Sanna Sarromaa: Norske tabuer

Spartacus

Få skribenter har provosert meg mer de siste årene enn den finskfødte politikeren og debattanten Sanna Sarromaa. Gjennom en rekke innlegg i aviser har hun utfordret vårt syn på blant annet skole, språk, nynorsk, distriktspolitikk og norske mødre. Hun pirker borti snillisme og norske likhetsidealer, og det gjør hun på en unorsk, streng og direkte måte. En av hennes påstander er at den norske likhetstanken truer med å gjøre oss alle akkurat like – og like dumme. Min instinktive reaksjon var at denne boka vil jeg ikke lese. Men er det noe vi har godt av, så er det å åpne opp for mennesker som utfordrer vårt tankemønster. Sarromaa er et forfriskende brudd med ekkokammeret vi har en tilbøyelighet til å trives i. Sannelig har hun ikke noen gode poeng også.

Vurdert av TONE SOFIE AGLEN

De gamle båtenes hemmeligheter

Jon Bojer Godal : Tradisjonsbåtar i Møre og Romsdal

Fagbokforlaget

Kunnskapen om bygging og bruk av båter har gjennom noen tusen år vært avgjørende for bosetting, næringsliv og makt.

Innsikten er blitt overlevert og foredlet fra generasjon til generasjon. For 40 år siden var tradisjonen i ferd med å dø ut. Takket være noen få enkeltpersoner, blant annet Jon Bojer Godal, er mye av kunnskapen dokumentert og ført videre.

I høst er Godal ute med en ny bok, «Tradisjonsbåtar i Møre og Romsdal». Den er en oppfølger av «Å tenkje geitbåt og bygge ein» som kom i 2014. Geitbåten er den klassiske nordmørsbåten. I den forrige boka gikk Godal dypt inn i tankegangen og håndverket bak den kanskje mest opprinnelige båttypen i Norge. I årets bok går han videre med beskrivelser av flere gamle båttyper og arbeidsmetoder.

Fra før har Godal og Gunnar Eldjarn, i et firebinds verk, gitt en solid presentasjon og dokumentasjon av åfjordsbåten og nordlandsbåten.

Både da og i arbeidet med båtene i Møre og Romsdal har Godal forsøkt å tilegne seg de opprinnelig hemmelige formlene som er nøkler til å forstå tankegangen hos de gamle båtbyggerne. Takket være dyp respekt og en ustoppelig vilje til hele tiden å lære mer har han fått flere av de siste gjenlevende tradisjonsbærerne til å lette på sløret. Dette ville vært umulig uten at han også skaffet seg erfaring gjennom segling og roing – og ikke minst gjennom å bygge båter selv.

Det som gjør Godals forfatterskap unikt, og samtidig interessant langt utenfor en begrenset krets av potensielle tradisjonsbåtbyggere, er hans spesielle evne til å ta leseren med i jakten på den skjulte kunnskapen og hans insisterende overbevisning om at «dei gamle forsto mykje».

Leseren trekkes inn i en nesten magisk sfære der teksten balanserer mellom å være en lærebok og en veiviser inn i en verden av glemt innsikt og livsvisdom. Stoffet formidles uten svulstig tåkeprat i et presist, detaljrikt og nøkternt språk. Dette er ikke bare museal kulturhistorie, men også viktig formidling av sjørelatert teknologi.

Godals styrke er at han, med utgangspunkt i det akademiske, har klart å trenge inn i et felt der avansert kunnskap aldri ble gjort til vitenskap. Hans fortjeneste er at han bygger bro mellom to til nå nesten uforenlige virkelighetsoppfatninger.

Det er lett å undervurdere den handlingsbårne kunnskapen som er utviklet gjennom århundrer med prøving og feiling, overført og tilegnet i direkte samspill mellom lærer og elev. At Universitetet i Tromsø i høst arrangerte seminaret «Tradisjonsbåtbygging som universitetsfag», er et bevis på at brobyggingen gir resultater.

Vurdert av STEIN ARNE SÆTHER

Et liv med makt

Jens Stoltenberg: Min historie

Gyldendal

Det fikk mye oppmerksomhet da Nato-sjefen tidligere i høst lettet på sløret i selvbiografien «Min historie». Stoltenberg har mye å fortelle. Ikke uventet fikk striden med Jagland mest oppmerksomhet da boka kom, uten at det var avsløringene som var det mest interessante. Boka gir et unikt innblikk i et liv med makt og maktkamp i Arbeiderpartiet, men også i en av Norges mektigste familier. Personlig ble jeg positivt overrasket over boka. Noen partier er i overkant detaljerte, men Stoltenberg skriver åpent og lett. Selv om han har fått hjelp med skriving, satt jeg med følelsen av å høre stemmen hans inni hodet mens jeg leste. Det var faktisk både hyggelig og interessant.

Vurdert av TONE SOFIE AGLEN

Outsiderpartiet som styrer Norge

Gunnar Ringheim: Frp – Rett fra levra. En historie om svik, løgn og suksess

Gyldendal

Fremskrittspartiet er partiet alle elsker eller hater, men hvor godt kjenner vi egentlig partiet? Det er en god leveregel at jo sterkere meninger man har om en sak, jo bedre bør man sette seg inn i den. Dagbladet-journalisten Gunnar Ringheim har skrevet partiets historie med utgangspunkt i medlemmene og de sentrale aktørenes fortellinger. Det største politiske eventyret i Norge er bokas undertittel, og den overdriver neppe. For få år siden ville ingen trodd at Norges mest utskjelte parti skulle styre Norge. Boka er interessant og fascinerende, og noen ganger må man klype seg i armen: Skjedde virkelig dette?

Vurdert av TONE SOFIE AGLEN