Ingeborg Volan

Teknologien er i ferd med å kjøre fra samfunnet på to viktige områder: Jus og etikk. Vil fellesskapet ha et ord med i laget når ingeniørene bestemmer hvilke liv som er viktigst å spare?

Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

2017 kan bli året da turister som kommer til Trondheim fraktes med automatiske, førerløse minibusser fra Brattøra til Østre Kanalhavn. Det ønsker i alle fall Visit Trondheim, som har lagt fram et bussforslag for kommunen, NTNU og AtB. Visit Trondheim får støtte fra Arbeiderpartiets Tom Christian Lindvåg, som nylig reiste spørsmålet i en interpellasjon i bystyret. Sist uke fikk førerløs-forslaget ekstra drahjelp fra samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, som sendte et forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøyer på høring.

Selvkjørende kjøretøyer vil være et framskritt for samfunnet. De kjører ikke på rødt lys. De kjører ikke i beruset tilstand. Et godt sett sensorer på en bil plukker opp flere impulser enn en sjåfør gjør og prosesserer dem for å ta objektivt smarte valg i trafikken. Når teknologien er helt klar, vil disse kjøretøyene gjøre færre feil og skape færre ulykker enn vi gjør med mennesker bak rattet. I tillegg kan vi få bedre effektivitet i trafikken og miljøgevinster ved at færre trenger å eie egen bil.

Samferdselsdepartementet fortjener ros for å sikre at utprøving av slike kjøretøyer kan skje like raskt i Norge som i andre land. Men samtidig synliggjør lovforslaget to områder der teknologien er i ferd med å kjøre fra samfunnet: Jusen og etikken.

Lovgivningen vi har i dag, krever at ethvert kjøretøy skal ha en fører. Føreren skal ha full kontroll over kjøretøyet til enhver tid. Dette danner grunnlaget for hele straffe- og reaksjonssystemet i trafikken. Nå får lovverket problemer på flere områder.

Vil det være lov å være eneste person i en førerløs personbil dersom du er under 18 år eller ikke har førerkort? Hvilke personvernregler skal gjelde for meg som forbipasserende dersom kameraet bilen bruker til å orientere seg i trafikken filmer meg? Hvordan stiller vi krav til datasikkerhet for all informasjonen disse kjøretøyene samler opp? Og hvis den førerløse bussen mot alle odds kjører på et barn som løper ut i veien foran bilen og noen skal straffeforfølges etter ulykken – er det personen som eier bilen, men som ikke var sjåfør, eller er det selskapet og ingeniøren som har utviklet systemet som kan straffeforfølges?

Lovverket blir utfordret av at teknologien utvikles raskere enn vi rekker å oppdatere samfunnet. De fleste av temaene er behandlet i lovforslaget. I hele verden er man nå i gang med å oppdatere dette lovverket. En ting er å lage en særlov for utprøvingsfasen, noe helt annet blir å regulere ordinær bruk. Dette problemet er myndighetene klare over, det vil bare ta tid å finne en løsning.

Men et annet område er bekymringsverdig fraværende både i dette lovforslaget og i andre diskusjoner om automatisering av oppgaver mennesker tidligere har utført: Etikken.

I trafikken oppstår det uventede og vanskelige situasjoner. Teknologien er som nevnt bedre enn mennesker til å unngå dette eller løse dem uten problemer. Men også en førerløs bil kan oppleve at en sjuåring løper ut i veien rett foran den. Skal den svinge hardt for å spare sjuåringen, selv om det kanskje sitter en baby i bilens forsete? Er det viktigst å unngå å skade dem menneskene i bilen eller utenfor bilen? Og hvis det hypotetiske – og forferdelige – valget står mellom å kjøre på en eldre mann med rullator og en kvinne med barnevogn, hvem skal bilen aller mest unngå å kjøre på da?

I utviklingen av førerløse kjøretøy vil ingeniørene bli nødt til å legge inn nettopp slike beregninger og prioriteringer. Men er det opp til de som bygger kjøretøyene å gjøre disse vurderingene, eller vil vi som samfunn ha et ord med i laget om de prinsippene de baserer dem på? Diskusjonen om de etiske føringene for algoritmene er minst like viktig som jusen som skal regulere konsekvensene av dem. Når kjøretøyprodusentene er internasjonale, må eventuelle etiske rammeverk også være det. Hvis Ketil Solvik-Olsen vil ha førerløse biler på norske veier, blir neste jobb å ta tak i nettopp etikken som styrer teknologien.