Vi lever i omstillingens tidsalder. Endring er vanskelig og krever bedre og bredere forankring i befolkninga.
Høsten har vært preget av flere opprør mot politiske beslutninger i Trondheim. Vi lever i omstillingens tidsalder. Endring er vanskelig og krever bedre og bredere forankring i befolkninga. Vi bor tettere og interessemotsetningene står gjerne steilt mot hverandre. Ofte handler det om manglende kommunikasjon og tilrettelegging for deltagelse fra kommunale myndigheters side. Andre ganger har ikke de berørte god nok kjennskap til når man bør ytre seg i høringsprosesser. I begge tilfeller blir resultatet fravær av nødvendig forankring i befolkninga og nabolagene hvor planene skal settes ut i live.
Årets heteste debatter
Det siste året har vi sett det for eksempel på Nidarø, Bromstad og Sverresborg. Selv innspill til prosessen for et radikalt bedre kollektivtilbud omtales som «beboernes kamp mot superbussen.» Omstillingen må til, og vil by på utfordringer. Disse utfordringene bærer imidlertid i seg positive muligheter, men da må vi tørre å slippe folk til i beslutningsprosessene. Vi kommer ikke utenom «grasrota» skal vi få til den nødvendige grønne omstilling av byen vår på en positiv måte.
Les også: - Helt satt ut av den enorme responsen innlegget mitt fikk
«Grasrota» har vært knyttet til grønn politikkutforming gjennom mer enn bare fargen. På 80-tallet var reell medvirkning i politiske prosesser en viktig del av den grønne bevegelsen i Europa og Norge. Mange ble frustrerte fordi politikerne ikke var modne for de endringene som måtte til for å skape en reell bærekraftig utvikling. I dag går byene foran med ambisiøse klimahandlingsplaner og miljøtiltak for å nå Parisavtalen og FNs globale bærekraftsmål. Er vi også klare for å slippe innbyggerne til?
De Grønne ønsker å åpne medvirkningsprosessene fra dagens passive involvering. Skriftlige høringsprosesser og informasjonsmøter, er ikke nok. Aktiv involvering av nabolag og bydeler må til. Vi vil ha medvirkning med virkning. «Toppstyrte» prosesser kombinert med begrensede ressurser kan lett føre til intern konkurranse mellom ulike grupperinger i et nabolag, for eksempel ungdom mot eldre. Aktiv involvering derimot øker sjansen for bedre forståelse for ulike behov, samtidig som det bygges lokalt samhold på tvers av skillelinjer. I Trondheim er vi god på å samarbeide mellom institusjoner, vi må bli bedre på å aktivisere de uformelle kanalene.
Gjennom å ta del i utformingen av sitt eget livsrom vil innbyggerne oppleve endring som mindre truende, få større innsikt i alle prosessene som utspiller seg i og rundt nabolaget og få økt forståelse for hvordan man kan påvirke prosesser på en positiv måte. Det er ingen tvil om at siste halvårs erfaringer fra folkemøter og debatter ikke bare har vært konstruktive sett fra innbyggernes side heller.
Les også kommentaren: Jeg har aldri følt med mer usynlig og verdiløs
Fadeser og fasader- råd om skjønnhet i 100 år
En by som erkjenner at den er satt sammen av nabolag, og som tør å slippe innbyggerne til i utformingen, oppleves som mer interessant og variert: Den vil ha sterkere særpreg enn byer som er utviklet på bakgrunn av overordna forståelser og behov, uavhengig av om dette kommer fra offentlige eller kommersielle aktører. En by som inkluderer sine innbyggere vil også få et mer aktivt kulturliv, lokal identitet og tilhørighet. I tillegg kan aktiv medvirkning være et viktig bidrag i å utjevne sosiale forskjeller innad i nabolag og ulikheter mellom nabolag. Det er ingen hemmelighet at dagens system gir utdanning og andre personlige ressurser status og mer innflytelse, og at mange grupper uteblir fra de offisielle «folkemøtene». Kanskje det er nettopp disse gruppene som har de gode ideene om de blir aktivt invitert. Reell medvirkning er i seg selv helsefremmende, og øker livskvaliteten samtidig som inkluderende prosesser frembringer bedre resultater. Erfaringene fra områdeløft Saupstad hvor medvirkning, særlig av bydelens unge, har stått i fokus underbygger dette. Modellen forsøkes nå overført til Rosenborg bydel.
Økt medvirkning krever mange ulike metoder som planverksteder, workshops, ungdomstråkk, dialogmøter og kurs, og man må inn på hverandres arenaer for å diskutere aktuelle problemstillinger som i kirken, i moskeen, på frivillighetssentralen, på biblioteket m.m. Helt konkret har de her styrket medvirkningsprosessen opp mot planlegging av nye Heimdal VGS og de nye kommunale skolene. Flere hundre innspill sendt programledelsen i innspillskassen er sortert. Kanskje er tiden inne for å reetablere bydelsråd med utgangspunkt i mål om uformell medvirkning tilpasset grupper som er mindre aktive fra før? På NTNU jobbes det med «Trøndelagsmodellen» som handler om hvordan man kan iverksette lokale tiltak sammen med relevante aktører. Mulighetene er mange. Uansett form, en viktig erfaring er at det er essensielt at premissene og rammene for medvirkningen kommuniseres; hva betyr medvirkning i akkurat denne sammenhengen? Hva er det mulig å påvirke, hvordan skal jeg gå fram for å påvirke, hva er de overordna målsettingene, hva er bestemt og hva er usikkert.
Uten en bredere involvering og et større medbestemmelsesrom kan det være vanskelig å mobilisere til den store dugnaden som er avgjørende for å lykkes med omstillinga vi har foran oss: Enten det gjelder vår del av ansvaret for Parisavtalen og bærekraftsmålene, eller utfordringene knyttet til endringer i arbeidslivet, omsorgen og økonomien. Derfor har De Grønne sendt en interpellasjon til bystyret hvor vi etterspør en strategi for aktiv medvirkning.