Trondheim kan skape en bydel som blir et internasjonalt forbilde. Hvis det blir samsvar mellom liv og lære.
Nyhavnas framtid blir et av de store spørsmålene i Trondheim de neste årene. Utviklingen kan gå i to retninger. Hvis bydelen blir slik politikerne har vedtatt at den skal bli, kan Nyhavna bli et forbilde. Da kan vi få en levende bydel med en mangfoldig blanding av boliger, arbeidsplasser og kulturaktiviteter.
Men utviklingen kan også gå i en annen retning. Når industri-, lager- og havnevirksomheten blir trappet ned, blir store arealer liggende der som en solrik og sentrumsnær indrefilet for utbyggere som vil tjene godt.
De som har penger, har en tendens til å få det som de vil. I så fall er det fare for at de bygger dyre boliger og næringslokaler med høy leie. Hvis det skjer, får vi verken det mangfoldet eller den korte avstanden mellom boliger, arbeidsplasser, uteliv og aktiviteter som nye bydeler trenger for å fungere godt.
Utviklingen på Nyhavna vil gi oss en god anledning til å følge med på om det er politikerne som styrer byutviklingen, eller om det er pengene.
Kommentar: Er det pengene eller politikerne som styrer Trondheim?
De politiske vedtakene er tydelige, enstemmige og fulle av gode intensjoner. Kommunedelplanen somer vedtatt, gir klar beskjed om at området skal få en bymessig bebyggelse og at arealene skal brukes på en variert måte. Nyhavna skal få miljøvennlig transport, og det skal bli et godt sted å sykle og gå.
Det er ingen mangel på gode målsetninger: Nyhavna skal være med på å «utvikle byen til en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby, en bærekraftig by der det er lett å leve miljøvennlig og en inkluderende og mangfoldig by».
Noen arealer skal brukes til fortsatt havnevirksomhet, men det skal bli god plass til boliger. Kommunedelplanen antyder 10 000 nye arbeidsplasser og 2500 nye boliger på Nyhavna. Arkitekt Ole Wiig, som for ett år siden la fram sine visjoner for Trondheim fram til 2050, ser for seg at 24 000 personer kan bosette seg i området de neste tiårene. Senere har han justert ned tallet.
Flertallet i bystyret vil ha flere boliger på Nyyhavna enn kommunedelplanen foreslår.
Et betydelig antall boliger er nødvendig, men det kan ikke være et mål for Trondheim å fylle byens mest nye attraktive bydel med boliger for de velstående. En mangfoldig bydel må også ha plass til barnefamilier, og den må ha arbeidsplasser i nærheten av boligene. Erfaringene fra planleggingen av Brøset, miljøbydelen det kanskje ikke blir noe av, kan komme godt med når detaljene for utbyggingen av Nyhavna skal avgjøres.
Rett før jul ble kommunepolitikernes gode intensjoner på Nyhavna understreket enda en gang. Et enstemmig formannskap vedtok at rådmannen skal samarbeide med Trondheim Havn om å utvikle «modeller som ivaretar kulturaktørene i havneområdene».
Nyhavna skal bli en kulturbydel.
Arbeiderpartiets kommunalråd Marek A. Jasinski, som står bak formuleringen, sa til Adresseavisen at partiet vil ha mer kultur i bydelen. Arbeiderpartiet får det ofte som de vil i Trondheim, så da er kanskje saken klar?
Cirka Teater, Morten «Diesel» Dahl, filmfolk, kunstnere og mange andre kulturaktører som viste seg fram under arrangementet Hendelser på Nyhavna i juni, kan få selskap av flere kolleger når bydelen vokser fram.
Kunstnerne viste hvordan Nyhavna kan bli.
Hvis politikerne gjør som de sier, hvis det blir samsvar mellom liv og lære, blir Nyhavna en idyll. Ungene kan boltre seg langs gang- og sykkelstiene mens foreldrene drikker kaffe på verandaen utenfor den nøkterne leiligheten der de har utsikt til jobben et par kvartaler unna. Rimelige kafeer og små kulturlokaler med yrende aktivitet vil ligge like i nærheten mens ettermiddagssola flommer inn over grøntarealene.
Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, heter det. Hvis vi følger utviklingen på Nyhavna med skarpt blikk og bidrar til at debattene kommer i god tid før nye bygninger reiser seg, kan det likevel gå rett vei.