Nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein er i praksis synonymt med restaurerings- avdelingen ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

Vi vil vise til kronikkene i Adresseavisen 18. og 22. november: Slik bør vi ta vare på fredede bygg. Bojer Godal, Mittet og Høgseth gjør et poeng av at Nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein kan være et eksempel til etterfølgelse for å etablere et «Kripos» for fredet bebyggelse.

Vi forstår det slik at man ønsker steder der spesialkompetanse i restaureringsteknikker og tradisjonshåndverk holdes aktivt i live. Der forskning og utredning kan være tilgjengelig for objektive råd og vurderinger knyttet til bevaring av fredede byggverk.

Nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein er i praksis synonymt med restaureringsavdelingen ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR). Restaureringsavdelingen er i stor grad organisert som en bygghytte slik vi kjenner det fra middelalderen. NDR har også ansvar for forvaltningen av Nidaros domkirke og Erkebispegården.

Nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein er formidling og deling av den spesielle kompetansen vi utvikler ved Restaureringsarbeidene som skal komme allmennheten til gode. Det er først og fremst innenfor våre fag, kjent fra middelalderen og fram til i dag, at vi gir råd og veiledning og utfører restaureringsoppdrag for både offentlige og private.

Les også kronikkene: Truer offentlig anbudspraksis bygningsvernet? og Slik bør vi ta vare på fredede bygg

For å finne- og utvikle kunnskap om byggverkene, byggeteknikk og gamle arbeidsmetoder, arbeider praktikere og teoretikere sammen om utredninger og analyser. Dette gir oss nødvendig kunnskap for tilstandsvurdering, registrering, kartlegging, dokumentasjon og bygningshistoriske analyser.

Vi er kjent med at dagens anbudspraksis kan medvirke til at ubotelige skader forvoldes på fredet bygningsmasse. Det er ikke nødvendigvis anbudet som form det er noe feil med, men innholdet.

Det er ikke et krav i offentlig innkjøpsordning at pris alene må være utslagsgivende. God konkurranse om pris forutsetter at man også har beskrevet arbeid og stiller krav til kvalitet på utførelser, – og til utførende, for å kunne velge etter like kriterier (rettferdig konkurranse). Når man utarbeider anbudet kan det derfor stilles spesielle krav til utførelse og til den som skal utføre. I tilbudsvurderingen kan man vektlegge krav til utførelse høyere enn krav til økonomi. De som henter inn tilbud eller lyser ut anbud benytter seg ikke nødvendigvis av denne muligheten til å vektlegge kvalitet framfor pris, Da kan det fort skje feil når prisen alene blir utslagsgivende for valg av utførende håndverker/entreprenør. Vi vil likevel medgi at ordningen langt fra er ideell for bevaringen og pleien av fredede bygninger, som egentlig i størst mulig grad burde vedlikeholdes enkelt i fred – som fredet.

Fikk du med deg fjorårets heteste debatter? Her er tre ord som får fart på samtalen i et kjedelig juleselskap.

Denne kronikken er veldig godt lest: Uførereformen er en katastrofe for mange

Å samle spesialkompetanse om restaurerings- eller reparasjonsteknikker basert på tradisjonelt håndverk, sammen med annen forsknings og utredningskompetanse, kan være et svar på behovet for en objektiv rådgivende og veiledende instans som bistår eiere med beskrivelser for anbud. Det gjør det mulig å fremme godt håndverk og sikre kulturminnene innenfor gjeldende anbudsordninger. Det vil hjelpe eiere å finne fram til egnede håndverkere om man får hjelp til å lage gode anbudsbeskrivelser.

Kravet om å sikre og dokumentere spor og kunnskap som ligger i det fysiske originalmaterialet i det enkelte kulturminnet (bygning) må oppfylles og videreformidles til sikker oppbevaring i offentlige arkiver. Eierne av fredede bygg er ikke alltid villige til å investere i sistnevnte. Behovet for motivasjon, rådgivning og veiledning synes stort. Da må også veiledningskompetansen finnes!

I NDR ønsker vi å sikre og involvere lokale tradisjonshåndverkere for utførelse av restaureringsoppdrag etter veiledning fra oss. Vi kan ta oss av de mest spesialiserte delene av restaureringen, og samtidig sikre at man lokalt opparbeider seg kompetanse til riktig vedlikehold senere. NDR er kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein. Det er likevel færre steinbygninger på fredningslisten sammenlignet med bygninger i tre. Derfor er det nærliggende å etablere flere sterke kompetansesentre for trebygninger, f.eks. ved å utvikle de fagmiljøene som allerede finnes ved museer og særskilte utdanningsinstitusjoner i landet.

Les også debattinnlegget: Å stå på jobb i nattåpen kiosk første juledag, gir inntrykk som rører deg

I de 148 årene NDR har eksistert har det vært en bevisst holdning og tro på tverrfaglighet og overføring av kunnskap fra generasjon til generasjon i verkstedene. NDR var også en viktig pådriver og premissgiver i etableringen av studiet Teknisk bygningsvern og restaurering ved NTNU. I NDRs interne opplæringsplaner ligger det et krav til bachelor i Teknisk bygningsvern for at håndverkerne skal kalles restaureringstekniker. Vi vil fortsatt samarbeide med NTNU om dette faget. Vi ønsker å bidra til at man kan sikre et fullstendig løp fra lærling til tekniker og videre til høyeste universitetsgrad i bygningsvern og kulturminnevern i Norge. Vårt bidrag er å tilby alt fra lærlingplasser, praksisplasser, høy fagkompetanse og forskningsprosjekter sammen med andre institusjoner, til diskusjoner om vernefilosofi.

Derfor samarbeider vi med museene i nettverk om utvikling av håndverkerkompetanse. Derfor arrangerer vi internasjonale festivaler og konferanser om bygningskalk, smiing, steinhugging og praktisk bygningsvern. Derfor utveksler vi håndverkere med katedraler i andre land. Fordi vi har i oppdrag å være et sentrum i utdanning og forskning for kulturminne- og bygningsvern. Fordi vi fortsatt vil arbeide med å bevare og utvikle tradisjonshåndverket.

Hør stortingsrepresentantene Snorre Valen (SV) og Frank Jenssen (H) oppsummerer det politiske året 2016 sammen med Adresseavisens politiske redaktør, Tone Sofie Aglen, i denne spesialutgaven av «OmAdressert»

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.