Tiden varer lenger uten digital stimuli.

Jeg gikk på barneskolen og mamma hadde fri fra jobben annenhver fredag. Disse fredagene husker jeg særdeles godt, fordi mamma pleide alltid å kjøpe en krembolle og en jordbærmilkshake til meg.

Det var den gangen krembollene var kjempestore og fylt med masse vaniljekrem, med stiv sjokolade på toppen som det gikk an å bryte av i store flak.

Boksen med milkshake var rund på den ene siden og flat på den andre – og i reklamen syklet Trond Kirkvaag ned en steintrapp for å få ristet milkshaken i de nødvendige 20 sekunder.

Les også: Den viktigste stillheten er den inne i deg selv

Da jeg kom hjem, løp jeg opp trappene i huset vårt og inn på kjøkkenet til mamma. Der satt hun klar ved kjøkkenbordet for å høre om hvordan skoledagen min hadde vært. Der kunne vi bare sitte sammen, spise krembolle og se ut av vinduet – og det føltes som en oase av tid, tilstedeværelse og trygghet.

Nå før jul var jeg så heldig å først få et morsomt lite magevirus, som sendte stafettpinnen videre til en festlig juleinfluensa som resulterte i nesten to uker i horisontal sengeligging.

Jeg har i utgangspunktet mye energi og er full av ideer og arbeidslyst, men nå fikk jeg oppleve hvordan det var å være totalt slått ut. Jeg som vanligvis fyller hvert sekund av min ledige tid med innhold, lå nå og stresset over at jeg ikke fikk gjort noe som helst.

Fikk du med deg fjorårets heteste debatter? Her er tre ord som får fart på samtalen i et kjedelig juleselskap.

Jeg måtte utsette møter og arbeidsoppgaver, avlyse festlige julebord og så den søte førjulstida gå opp i røyk.

Da jeg lå på mitt varmeste i febervåte sengetrekk, fikk jeg besøk av ei venninne som kom med sykegave til meg. Rettelse. Det var min influensasyke sønn som måtte ta imot gaven på døren, og kom opp i sengen til meg med den. Jeg hadde ikke energi til å pakke den opp med en gang, men når jeg omsider fikk gjort det, begynte jeg å lese i den.

Pakken var boken «Stillhet i støyens tid - gleden ved å stenge verden ute» av Erling Kagge. Det er en kortfattet bok, kanskje ikke med så mye dybde eller ny innsikt heller, men den traff meg der og da med et skikkelig knivstikk (med rusten tupp) midt i hjertet. Kanskje var jeg svak og sårbar, men hva gjør vel det når den traff?

Boken svarer på tre spørsmål. Hva er stillhet? Hvor er den? Og hvorfor er den viktigere enn noen gang?

Gjennom boken fant jeg ut, at jeg må jo være redd for stillhet, fordi jeg forsøker å unngå den til enhver tid. Jeg fyller tiden med jobb, sosiale medier, podkasts, musikk, dialog, radio og serier på Netflix. Blir det for stille, blir jeg både rastløs og litt stresset av at det ikke skjer noe. Boken kaller det abstinens og suget etter dopamin.

Heldigvis er jeg implementeringsjunkie, og inspirert av boka iverksetter jeg tiltak umiddelbart når jeg endelig blir friskere og raskere.

Les også kommentaren: Gikk du glipp av romjulssalget? Frykt ikke, tidenes januarsalg er her. Igjen.

Det starter med at jeg lar mobilen ligge i lomma på den 25 minutter lange bussturen fra huset mitt og til jobb. Jeg sitter da og ser ut igjennom vinduet på bussen mens tiden snirkler seg av gårde.

Ja, fordi det er nettopp det den gjør. Det er nemlig den lengste bussturen jeg noen gang har hatt fra A til B. Ikke bare fikk jeg forfulgt mange tanker, men tiden varer lenger uten digital stimuli.

Jeg har ei lita jente som kommer inn i senga til meg hver morgen og kryper tett inn til meg for å slumre frem til klokka ringer og vi må stå opp. Her også kommer den nye adferden fram. Når klokken ringer, står jeg ikke opp, men ligger og klemmer den lille jenta hardt inntil meg og snuser henne inn og stryker henne på kinnet og kjenner hvor godt det føles.

Og til slutt, ikke si det til noen da, for det virker fryktelig pretensiøst, men jeg har begynt å lese dikt – og forsøker å forstå hva de handler om.

På en av mine mobilfrie bussturer fra kontoret og hjem, tenker jeg over at jeg kanskje ikke er så langt unna å finne stillheten likevel. Jeg har nemlig ved flere anledninger i det siste, når det stormer og stresser som verst på jobben og i livet, kjørt på Kløvermarkedet på Tyholt for å kjøpe en krembolle og en jordbærmilkshake.

Så kjører jeg hjem, slår av mobilen og stenger verden ute for en liten stund.

Hør stortingsrepresentantene Snorre Valen (SV) og Frank Jenssen (H) oppsummerer det politiske året 2016 sammen med Adresseavisens politiske redaktør, Tone Sofie Aglen, i denne spesialutgaven av «OmAdressert»

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.