En modig statsråd opphevet dødsdommer. Dermed er vi i gang igjen.
Onsdag når den nye norske ulvestriden et nytt klimaks. Busslaster med ulvemotstandere demonstrerer utenfor Stortinget, og miljøminister Vidar Helgesen (H) samler partiene som står bak ulveforliket for å drøfte den betente situasjonen.
Store deler av Hedmark Høyre og alle andre som mener vi har mer enn nok ulv i Norge, raser etter at statsråden like før jul overrasket ved å oppheve vedtak om felling av 32 ulver. Midt i alt oppstyret er det lett å glemme at det fortsatt skal skytes 15 ulver og at Helgesen vil at det skal blir lettere å skyte ulv som tar sau.
LES OGSÅ: Jubel og raseri etter beslutningen
Dagens ulvekrangel handler mest om hvordan en skal tolke diverse lover og avtaler, men like under overflaten syder de gamle motsetningene. Ulven skaper utvilsomt mer konflikt enn den egentlig fortjener. Gammelt rovdyrhat blandes med legitime næringsinteresser og inngrodd skepsis mot byfolk og forvaltning. Selv om den er det rovdyret som dreper minst sau, jerven tar nesten fire ganger flere, er det ulven som gir høyest temperatur. Ulven er både det mest forhatte og det mest romantiserte rovdyret.
Les også kommentaren "Vi som roper ulv, ulv!"
Det er jammen ikke så enkelt som å si ja eller nei til ulv. Derfor er da også norsk rovdyr- og ulvepolitikk så preget av kompromisser og byråkratiske regler. Problemet er at ulven sliter med etterleve forordningene, den yngler etter eget forgodtbefinnende og ikke minst vandrer den ut av området politikerne har bestemt.
En voksen ulv må i snitt ha to kilo kjøtt pr. dag, og det er ulvens kosthold som skaper problemer og konflikter. Hvis Thorbjørn Egner hadde bestemt, ville den vært vegetarianer. Men dessverre, ulven er rene villdyret.
Når ulven tar sau og tamrein, er det lett å skjønne at det kommer krav om felling. Hensynet til sauebøndenes levebrød er da også den viktigste begrunnelsen for å holde ulvestammen i sjakk. Litt verre er det å opparbeide sympati med elgjegere som misliker at de har fått en utfordrer i konkurransen om hvem som skal få lov til å drepe elg. Man skulle tro at jegere er vant til å forholde seg til naturens lover og kan respektere at rovdyrene også jakter.
Ulven er en naturlig del av norsk villmark og dreper elgkalver for å overleve. Elgjakt er helt greit, som fritidsaktivitet, som næring og matauk, men mennesker som jakter først og fremst som forlystelse, kan ikke kreve å ha byttet for seg selv.
LES OGSÅ: Skogeiere vil skyte ulv
Som tidligere sauebonde har jeg stor forståelse for frustrasjonen og fortvilelsen når rovdyr gjør store innhogg i dyreflokken. Det er krevende at rovdyr gjør det vanskelig å drive med tradisjonelle næringer i deler av Utkant-Norge. Samtidig hører rovdyrene hjemme i den naturen vi har gjort oss til herskere over. Så lenge vi har både rovdyr og beitenæringer, vil vi ha opphetede debatter om hvor mange dyr som kan skytes og hvor mange dyr som må få leve for å opprettholde en minimumsbestand. Det må vi kunne leve med uten å ty til ytterligheter.
Hvorfor skal vi absolutt ha ulv i Norge? Først: Hvilken rett har vi mennesker til å si at en art er uønsket? I likhet med gaupe, bjørn og jerv, har ulven alltid vært en del av norsk natur. Ulven bidrar til at økosystemet fungerer og den har en naturlig oppgave øverst i næringskjeden. Gjennom internasjonale avtaler har vi også forpliktet oss til å bidra til at det finnes levedyktige bestander.
Ulvemotstanderne har på sin side rett i at de norske ulvene er en del av en større svensk-norsk stamme og at ulven internasjonalt ikke er truet. Bare i Russland finnes det over 50 000 ulver. Den skandinaviske stammen på rundt 400 individer er imidlertid genetisk sårbar på grunn av innavl.
For mange handler det nok likevel til syvende og sist om at de ser på ulven som et fascinerende dyr. Bare vissheten om at den finnes i våre skoger, oppleves som en berikelse. I en tid med naturødeleggelse og arter som forsvinner, er de store rovdyrene en indikasjon på at noe fortsatt er intakt.
Ulvedebatten er blitt en overopphetet symbolsak. Den kjedelige konklusjonen er at både rovdyr og sauebønder er kommet for å bli.
Les også kommentaren: Hadde "Hakkebakkeskogen" vært skrevet i dag, hadde det nok vært ulv der