TV-serien «Anno» sier vel så mye om vår egen tid, som livet i 1537. Det er derfor tidsreiser brer om seg i populærkulturen.
Vil du se vanlige mennesker av i dag takle hverdag i Trondheim for nesten 500 år siden, eller en gruppe kjendiser i gårdsrift slik det ble gjort for 100 år siden? Det blir rikelig anledning til det framover. NRKs tredje sesong av «Anno» og TV2s første utgave av «Farmen Kjendis» har innledet reality-tv-året 2017, med henholdsvis koking av kurjur og melking av ku for hånd.
Les anmeldelsen «Kokt kujur til middag»
Foreløpig ser det ut som TV2 har vunnet duellen om seerne, med et mer rendyrket underholdningskonsept. NRKs tidsreise har et noe større innslag av folkeopplysning. 30 episoder til et budsjett på rundt 35 millioner kroner gjør «Anno» til en storsatsing. Til fascinerende innblikk i hvordan det kan ha vært å livnære seg i Trondheim for 480 år siden.
Tidsreise er velbrukt grep siden filmens barndom. Bruken skjøt for alvor fart med Robert Zemicks megasuksess «Tilbake til fremtiden» i 1985. Mest originalt og spenstig bruk i det siste, er fjorårets største og kanskje beste tv-serie, «Westworld».
Der transporteres mennesker til Det ville vesten. Mot klekkelig betaling kan folk oppføre seg som de vil: Skyte, drepe og hore i virkelighetstro, lovløst westensamfunn fra fortiden, befolket av programmerte hybridfigurer. Etter som serien ruller, framstår flere av western-robotene vel så sympatiske som menneskene på besøk fra moderne tid.
I «Anno» går det heldigvis langt penere for seg, mens det alt er meldt om innsmugling av alkohol og mobiltelefon i «Farmen Kjendis». Noe av det beste og mest fascinerende med møte med en annen tid gjennom tv, film eller bøker, er at det setter vår egen hverdag i perspektiv.
Det mest slående i «Anno» er ikke tidskoloritten, men hvordan folk før brukte tiden, sammenlignet med oss. Tiden det tar å garve skinn, male korn og tilberede et måltid. Hadde de hatt sosiale medier, tv eller unger å frakte til fritidsaktiviteter på ettermiddag og kveld, hadde de sannsynligvis sultet i hjel, de fleste av våre forfedre.
I en tid hvor stadig flere av oss lever stadig mer av våre liv som pålogget med fantastiske muligheter til tilkobling, avklaring og tjenesteyting noen tastetrykk unna, blir møter med en annen tid en mulighet til å se oss selv i speilet. Ikke minst når det gjelder hva vi bruker mer og mindre tid på.
I den premiereaktuelle filmen «Assassin's Creed», basert på det svært populære dataspillet med samme navn, som over hundre millioner mennesker har brukt sykt mye tid på de siste 10 åra, sendes hovedpersonen tilbake til 1492. Ikke for å stoppe den spanske inkvisisjonen, men for å finne ut hva som skjedde med eplet fra Edens hage.
Tanken til oppdragsgiverne er at eplet inneholder svaret på hvorfor mennesker tyr til vold og ulydighet. Under dekke av en kur mot vold, ønsker de å få makt og kontroll gjennom oppskriften på lydighet. Brød og sirkus for kontroll over folket, før som nå.
Hvis vi ser bort fra Midt-Nytt og VM på ski i 1997, har det sannsynligvis aldri vært så mye Trondheim på landets største tv-kanal som denne vinteren. Omgivelsene rundt «Anno» rommer Nidarosdomen og Erkebispegården med sus mot middelalderen. Stemningsbilder, deltagere og kamerasveip over Trondheim, understreker likevel at leken foregår i vår tid.
Det store fordelen med tidsreiser, er muligheten til å returnere til vår egen tid og bekvemmelighet. Om deltagerne i «Anno» og «Farmen Kjendis» klarer å finne en ro og en tidsfølelse mange av oss har mistet, gjenstår å se.
Hva ville folk fra fortiden ville sagt om de møtte oss? De ville nok ristet på hodet over mye, kanskje nikket til melkeferdighetene til Vendela Kirsebom. Eller nektet å tro på tidsreisen, som i «Tilbake til fremtiden».
På tur i USA i 1955 i «Tilbake til fremtiden», prøver George McFly forklare at han kommer fra 80-tallet. «Then tell me, future boy, who's president of the United States in 1985?», blir han spurt. «Ronald Reagan», svarer McFly tørt, til rå latter fra fortiden, over B-skuespillerens plass i framtiden. Hadde noen tatt turen til 80-tallet fra i dag til samme spørsmål, kunne resultatet fort blitt det samme. Fortiden er ikke hva den var.