Trondheim trenger ny rutestruktur for byens busser. Men trenger bussene å være så supre?

«Superbuss» som ny kollektivløsning er lansert med mye entusiasme og store visjoner. Etter hvert viser det seg at prosjektet er så omfattende at det overkjører andre viktige hensyn og oppgaver i byen vår. Ideen om at vi skal bygge «bybane på gummihjul» er neppe realiserbar innen de frister vi opererer med. «Superbussen» blir en buss, ikke ulik bussene vi har i dag, ikke et romskip.

Utgangspunktet er at Trondheim trenger en solid oppgradering av kollektivtilbudet. Rutestrukturen må justeres i tråd med nye reisemønstre. I tillegg er det på høy tid at jernbanen blir en integrert del av den lokale kollektivtrafikken i Trondheim.

Les også: Høyre vil slanke superbussen

Mer debatt om superbussen: Eldre krever lengre stopp og flere holdeplasser

Det er også på høy tid at vi starter arbeidet for å sikre at «superbussen» ikke blir et pengesluk som sprenger alle budsjetter, dytter andre viktige prosjekter til side og overkjører andre samfunnsinteresser. Det er tid for realitetsorientering. I praksis handler dette om nedskalering.

Vi har allerede sett en lei tendens til at investeringer innenfor Miljøpakken, i stor grad finansiert av staten, sprekker. Det finnes for svake mekanismer til å holde igjen på kostnadssiden. Det bygges etter topp standard med valg fra øverste hylle der det ville vært tilstrekkelig med mer nøkterne løsninger. Vi må hindre at det samme skjer med bussen.

Begrepet superbuss er i seg selv misvisende. Det får assosiasjonene over på selve bussene, på hvor moderne og futuristisk de ser ut. På den spennende og miljøvennlige teknologien som finnes inni dem. Dette er ikke uviktig. Men det er nok et bidrag til å drive forventninger og kostnader opp.

Er du interessert i byutvikling? Da bør du også lese debattinnlegget: Galt å bruke miljøargument for å få bygge høyt

I Malmø ble de grønne, trikkelignende og stillegående bussene med infotainment (egentlig bare trådløst nett og tv-skjermer med nyheter) en attraksjon for publikum. En kampanje frem mot lanseringen av den nye superbussruten med moderne busser bidro til å øke forventningene.

Selve konseptet, spenningen og forventningene var ifølge bussoperatøren Nobina viktig for å gjøre MalmøExpressen til en suksess. Det er også verd å merke seg at Malmø, med nesten 150.000 flere innbyggere enn Trondheim, har startet med bare én superbussrute.

Suksessen har ikke kommet uten kostnader. Kostnadssprekken var gedigen, prisen på traseen økte fra 25 til 65 millioner kroner. Etter måneder med innkjøringsproblemer, fungerer det nå godt, og passasjerene er fornøyd. Bussen har eget kjørefelt i omkring ti av rutens totale lengde på 17 kilometer. Økt gjennomsnittshastighet er imidlertid ikke det viktigste suksesskriteriet. Trolig sparer man bare tre-fire minutter totalt på den ekstra tilretteleggingen, ifølge Nobina.

Les også om gründernes planer for Kulturhuset Dora 3

Operatøren peker også på at det ikke er farten i seg selv som er det viktigste, men at bussene kommer raskt nok frem. At irriterende venting blir begrenset, og at bussen kommer frem til det tidspunkt folk forventer. Og, ikke minst, en følelse av at bussen kommer frem uhindret. Den slipper å stoppe bak biler, bremse og svinge unna. Slik får passasjerene «trikkefølelsen». Prisen for dette er den samme som vi må betale i Trondheim når biler må vike for bussen. Trafikken presses inn i sidegatene og skaper nye utfordringer.

De grønne bussene skiller seg ut i bybildet. Men også i Malmøs hybridbusser kjenner passasjerene underlaget, der er det slingring og humping. Innvendig er bussen gjenkjennelig sammenlignet med trondheimsbussene.

I motsetning til Trondheim er Malmø paddeflat, med lite vinterføre slik vi kjenner det. Malmø startet med én rute og 15 nye busser, og tilretteleggingen i rutestrukturen var allerede i gang da MalmøExpressen ble introdusert.

Trondheim skal gjøre en mye mer omfattende jobb. Full omlegging av rutestruktur, nye bussveier, nye holdeplasser, nye knute- og omstigningspunkter og 55 nye, lange busser. Den store omleggingen skal lanseres om mindre enn tre år.

Driftskostnadene vet vi lite om. Vintervedlikeholdet av veiene i Trondheim er et kapittel for seg. Det samme gjelder kostnader knyttet til vedlikehold av bussene. I Malmø skiftes det dekk på drivhjulene hver tredje uke.

Les også debattinnlegget: Av og til tenker jeg at det skulle vært et slags «førerkort» for å skaffe seg hund

I Trondheim er konseptet, eller ideen, «superbuss» brukt til å selge inn noe som neppe kan innfris. Det er på høy tid med en realitetsorientering. Kollektivtilbudet trenger oppgradering. Rutene må bringes med i samsvar med folks reisemønster.

En ny anbudsperiode nærmer seg. Det er avgjørende at vi lykkes for å innfri kravene om at trafikkøkning skal skje gjennom kollektiv, sykling og gange for hindre vekst i biltrafikken. Da må vi ta advarsler og kritikk på alvor.

Først og fremst gjelder dette kostnadskontroll og byutvikling. På kostnadssiden er det nødvendig å sette klare rammer for hvilke standarder som velges. Vi skal ikke velge «state of the art» når nøkterne løsninger fungerer godt nok. Det er ingen unnskyldning for å bygge kostbare holdeplasser i Trondheim at Bergen bygger enda dyrere. Det er uakseptabelt å ofre etablerte bomiljøer for å sikre en fremkommelighet som sparer et par minutters reisetid. Forslaget om å nedlegge bygge- og deleforbud i Sivert Thonstads vei, for å sikre en mulighet til å øke veibredden og rasere hager og nærmiljø, er heldigvis stoppet. Men denne saken er et eksempel på hvor galt det kan gå om man ikke setter grenser.

Superbussprosjektets dialog med beboerne i det samme området er et eksempel til skrekk og advarsel. Bussen skal være et gode for byens innbyggere, ikke en trussel.

I trafikken skal bussen ha prioritet for å komme raskt frem. I byutviklingen og arealbruken er det ingen selvfølge at hensynet til bussen alltid skal gå foran. Vi vil bli kjørt av bussen, ikke overkjørt.

Hør våre kommentatorer snakke om ulv, olje og æ i sin oppsummering av årets første nyhetsuke

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

«Superbussen» blir en buss, ikke ulik bussene vi har i dag, ikke et romskip», skriver Ingrid Skjøtskift Foto: Morten Antonsen