Den oppsiktsvekkende saken mot tidligere polititopp Eirik Jensen er en sak politi og påtalemyndighet ikke kan tape. Men det har skjedd før - de kan tape.
Smugling av tonnevis med hasj og ufattelig mye penger.
Med den alvorligste tiltalen mot en politimann i etterkrigstiden, sitter tidligere politioverbetjent Eirik Jensen og forklarer seg både fritt og under utspørring. Han har neppe svekket sin troverdighet de første dagene av rettssaken, en sak som skal gå helt frem til sommeren. Rutinert, saklig, kunnskapsrik, strategisk og utradisjonell, purk eller skurk; Jensen viser at han kan systemet, kan retten, kan politiet og kan håndtere også den høyst krevende situasjonen han nå har havnet i, tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til smugling av 13,9 tonn hasj til Norge. Strafferammen er fengsel i 20 år.
Les også: Eirik Jensen fikk munnkurv om hemmelig jobb
Verre kan det ikke bli for en tidligere politimann i fredstid. Han er blitt dratt ned i det svarteste mørke av en notorisk hasjsmugler som bygde opp et mafialignende selskap fra det gamle kontrolltårnet på Forenbu. I møte med en kriminell som er dømt flere ganger, og har tilstått mer hasjsmugling enn etterforskningen har maktet å dokumentere, skulle ingen tro det var tvil om hvem som har troverdigheten på sin side. Men det er ikke gitt. Mye av rettssaken vil handle om hvem man skal tro på. Derfor trekkes det inn masse detaljer som ikke har noe med tiltalen å gjøre, men som kanskje kan belyse hvem som snakker sant.
Les også: Cappelens forsvarer avviser motivspekulasjoner
Les også: – Det har vært et helvete
Mens Jensen kjemper sitt livs kamp, har hele justisapparatet satt seg selv på den tøffeste prøve. Den medtiltalte Gjermund Cappelen har ingen ting å tape, bare alt å vinne i håp om strafferabatt fordi han har dratt Jensen inn i smuglersaken og tilstått mer enn han måtte. I tillegg synes det klart at Cappelen vil renvaske seg for de mange påstandene om at han i en årrekke har tystet til politiet, noe som på ingen måte er ufarlig i de kriminelle miljøene han har jobbet med. Her er det to tiltalte som lever farlig og har gjort det lenge.
Påtalemakten har satt så mye på spill i saken mot Eirik Jensen er det vil bli en kjempeskandale dersom de taper. Politiet og Spesialenheten for politisaker har etterforsket saken i tre år med hjelp fra Økokrim og Kripos. Statsadvokaten og Riksadvokaten har overprøvd saken før tiltalen ble fremmet. Normalt er det tilnærmet umulig at hele justisapparatet skal ha tatt så grunnleggende feil i bevisvurderingen at retten frikjenner den tidligere polititoppen. Men svaret er ikke gitt, heldigvis, fordi det er retten som på selvstendig grunnlag skal vurderer bevisene, indisiene og vitnenes forklaringer. Redegjørelsene for bevisførselen fra aktoratets side var ikke av en slik karakter at det er mulig å se for seg sakens utfall. Derfor er det nærliggende å anta at spenningen i denne røverhistorien vil vare i flere måneder.
At Gjermund Cappelen er en stor skurk hersker det ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at Eirik Jensen var både politi og røver. Men påtalemakten må bevise at røverstrekene var av kriminell karakter. Mye penger i banker og vegger, mange våpen uregistrert, hundrevis av rare tekstmeldinger, titall mobiltelefoner, hestehale og ring i øre, skinnjakke og motorsykkel er det vi så langt har hørt om. Mye skal dokumenteres før noe av dette blir kriminelt.
Som overbetjent jobbet ikke Eirik Jensen etter boken. Han fulgte ikke instrukser om hvordan politiet skal håndtere informanter og kilder, instrukser han selv hadde vært med på å utarbeide. Politimannen var sentral da blodige gjenger ble knust i Oslo, han fikk stoppet motorsykkelbandene, og tatt en narkotikabande som droppet amfetamin fra fly på Sørlandet. Han fikk også sporet opp og levert tilbake kongelige klenodier, og han fikk i møte med justisminister og politidirektør mange millioner til et politiprosjekt sjefene hans motarbeidet. I retten vil han redegjøre for et annet, strengt hemmelig og landsomfattende prosjekt han har ledet. Da lukkes dørene.
Det er tøft og krevende for politi og påtalemakt å gå løs på en politimann som har hatt så stor suksess. Når de har bestemt seg for å gjøre det, må de være ganske så sikre i sin sak.