Norges strenge asylpolitikk bryter med viktige prinsipper. Menneskelige hensyn blir satt til side. Enslige mindreårige asylsøkere forsvinner sporløst.
Adresseavisen fortalte i forrige uke at 182 enslige mindreårige asylsøkere forsvant fra mottak i Norge i 2016. I Midt-Norge forsvant 24 slike barn og unge, 17 fra mottak i Møre og Romsdal og sju fra de to Trøndelags-fylkene.
Ingen vet hvor de befinner seg. De må holde seg i skjul og kan skape problemer både for seg selv og andre. Norge har skapt et problem for seg selv.
De fleste enslige mindreårige asylsøkere, forkortet EMA, får bare midlertidig opphold. En midlertidig oppholdstillatelse er det samme som et avslag på en søknad om beskyttelse og gjelder ikke lenger enn til asylsøkerne blir 18. Da må de ut.
Stadig flere unge asylsøkere reiser alene over Middelhavet.
Derfor stikker mange av dem av, rett før de fyller 18 eller når Utlendingsdirektoratet (UDI) mener de fyller 18 år. Alderstesten som UDI bruker for å fastslå alderen deres, er tvilsom og sannsynligvis ikke juridisk holdbar.
Den går ut på at et røntgenbilde av håndrota til asylsøkeren sammenliknes med bilder av håndrota til hvite middelklasseungdommer fra USA på 30-tallet. Én lege var i hele 2016 den eneste i Norge som utførte denne testen. Røntgen av tennene brukes også for å bestemme alderen.
Redd Barna og Noas mener UDI bryter loven.
Metodene er blitt kritisert av Rådet for legeetikk og er så omstridt at den ene legen som utførte undersøkelsene, tidligere barnelege Jens Grøgaard, rett før nyttår sa opp sin avtale med UDI. 3300 enslige asylsøkere ble utsatt for denne testen i 2016. Fra nyttår har Oslo Universitetssykehus tatt over ansvaret for aldersvurderingene.
Adresseavisen forteller i dag historien om en som har valgt ikke å stikke av, selv om han er i samme situasjon som dem som nå har gjemt seg. Afghanske Majid Khalili sier han er 17 år, mens alderstesten sier at han er 20. Derfor må han etter Utlendingsdirektoratets mening sendes tilbake til Afghanistan.
Det er livsfarlig for ham å dra tilbake, sier Khalili selv. Da vi møtte ham, fortalte han på en troverdig måte og på godt norsk at familien hans, som er sekulære muslimer, har ligget i en alvorlig feide med en lokal mulla. Han sier at faren hans og lillebroren ble drept. Da Khalili flyktet sammen med moren og søsteren, kom de fra hverandre på grensen mot Tyrkia. Siden har de ikke hatt kontakt med hverandre.
Mange enslige mindreårige asylsøkere kan fortelle slike hjerteskjærende historier. Ofte blir de ikke trodd av UDI. Men om de snakker sant eller ikke, om de forteller historier som taler til deres egen fordel, er det ingen tvil om at de kommer fra en svært vanskelig bakgrunn og befinner seg i en desperat situasjon. De er alene og vet ikke hva livet vil bringe.
Biskop Tor Singsaas er blant dem som har engasjert seg for mindreårige asylsøkere.
Den omstridte alderstesten har ofte vist at de unge asylsøkerne kan være eldre enn de sier. Mange lyver antakelig på alderen, ganske enkelt fordi det er mye om å gjøre for dem å få bli i Norge. Men det er vanskelig å vite helt sikkert hva som er sant; alderen de selv oppgir eller alderstesten.
Norges strenge asylpolitikk fører til at helt sentrale rettssikkerhetsprinsipper blir satt til side når det gjelder asylsøkere generelt og denne gruppa spesielt. Tvilen kommer dem ikke til gode, slik den skal i en rettsstat. Den blir brukt mot dem.
Norge kan ikke ta imot alle enslige mindreårige asylsøkere som kommer hit, og det er nødvendig å sende mange hjem. Men det er lett å få følelsen av at sakene deres blir overflatisk behandlet. Hvis en alderstest med tvilsom juridisk holdbarhet viser at de er over 18 år, er det rett ut.
Det er på tide at Norge finner bedre og grundigere måter å behandle sakene deres på. Dessverre er et flertall av politikerne både i og utenfor dagens regjering så opptatt av innvandringsregulerende hensyn at andre prinsipper blir satt til side. Å framstå som streng er blitt mye viktigere enn rettssikkerhet og human behandling av mindreårige.
I en rekke asylsaker setter Norge, landet som liker å bli ansett som humant og fredselskende, menneskelige hensyn til side.