Powerhouse blir ikke en berlinmur mot fjorden, den blir en pyramide. Det ligger en berlinmur der allerede, og vi kan få en til.

Powerhouse, som for lengst er vedtatt og byggeklart, har skapt en ny byutviklingsdiskusjon de siste dagene. Den 40 meter høye bygningen får mange til å bruke store ord. Tidligere ordfører Marvin Wiseth mener bygningen blir som en berlinmur.

Anne B. Ragde protesterer også heftig, selv om hun er enda mer forbannet på Trondheim Stasjonssenter, som er planlagt foran Powerhouse, sett fra Fjordgata, der hun bor. Begrepet berlinmur passer atskillig bedre på stasjonssentret, for det blir temmelig langt.

Det vil rage 28 meter over bakken rett ved siden av Sjøgangen, gangbrua til Brattørkaia som er blitt en svært verdifull tilvekst til Trondheim. Når vi står på Jernbanebrua, vil Powerhouse stikke opp som en pyramide mot fjorden, et godt stykke lenger nord. Bygningen er stor, men fra denne synsvinkelen vil den virke relativt slank.

Hvis stasjonssenteret blir bygget slik det er planlagt, vil det dominere utsikten fra Jernbanebrua på en mye mer brutal måte enn Powerhouse. Prosjektet skal bli over 80 000 kvadratmeter stort, og det vil danne en lang mur fra Sjøgangen helt til politihuset. Bygningene skal riktignok deles opp og får siktlinjer mellom seg, men stort blir det.

Prosjektet er fortsatt på planleggingsstadiet og blir ikke behandlet i bygningsrådet før utpå vårparten. Ingenting er med andre ord avgjort foreløpig – men at det trengs aktivitet og helst også boliger i dette området, er opplagt. Hvis engasjementet blir stort nok, kan Trondheims befolkning få innflytelse på hva som skjer.

En annen berlinmur har derimot stengt utsikten mot fjorden og kontakten mellom Midtbyen og vannet i flere år. P-Hotels vest for jernbanestasjonen er en uhorvelig lang og relativt lav, grå bygning som det ikke var hørbare protester mot. Nå danner den en barriere, sett fra både Jomfrugata og Nordre gate. Når man går gjennom Olav Tryggvasons gate eller Fjordgata, ser man faktisk ikke fjorden i det hele tatt, bortsett fra i hver ende, fra Ravnkloa og fra Kjøpmannsgata.

Arkitektene i Trondheim mener P-Hotels er et av byens aller dårligste prosjekter de siste årene.

I et historisk perspektiv har verken P-Hotels, Powerhouse eller de andre bygningene på Brattøra skylden for at Trondheim har fått en mur mellom Midtbyen og vannet. Carl Adolf Dahl, stadsingeniøren som mudret opp Brattøra, er den skyldige. Og godsterminalen som aldri ser ut til å bli flyttet, ligger der som en propp vi ikke blir kvitt. Anne B. Ragde har et godt poeng når hun sier at hvis vi vil møte vannet, må hver enkelt dra dit. Slik er Trondheims geografi.

Og Powerhouse er det altså ikke mulig å gjøre noe med. Hvis ingen lenker seg fast på tomta og skaper forsinkelser, vil bygningen med totalt 13 000 kvadratmeter bruksflate stå ferdig om to år.

Hvorfor ble ikke de store ordene brukt før gravemaskinene nå skal kjøre grabben i jorda? Hvorfor protesterte ikke folk like heftig før bystyret sa ja til Powerhouse i 2015?

Det manglet i hvert fall ikke på informasjon. Adresseavisen har skrevet om Powerhouse i nesten hundre artikler siden de første planene ble presentert i 2012. Selv skrev jeg den gangen at bygningen blir en mastodont, at byen står overfor et skyhøyt dilemma på Brattøra. Jeg spurte om det klimavennlige prosjektet som skal produsere mer strøm enn det bruker, er så verdifullt at Trondheim må ofre enda en bit av utsikten mot fjorden.

Nå er det avgjort, og selv om prosjektet får en høyde som ellers bare er akseptabel på Sorgenfri og Lerkendal, er det i dag lite fruktbart å stirre seg blind på høyden. Berlinmuren var dessuten ikke særlig høy, bare sjekk den biten som står ved Gråmølna.

Mer interessant blir det å se om Powerhouse kan skape aktivitet rundt seg. Adresseavisen skrev på lederplass i 2012, da prosjektet ble lansert første gang, at hvis Brattørkaia skal utvikle seg til et attraktivt byrom, trenger området boliger, forretninger, kafeer og kulturtilbud som skaper folkeliv også etter kontortid.

Slik er det fortsatt. Eiendomsselskapet Entra og arkitektene i Snøhetta har lovet at nettopp denne typen aktivitet skal fylle første etasje. Nå gjelder det å passe på at det blir slik.