Hege Loholt og Alette Sandvik, begge medlemmer av Naturvernforbundet

Rovviltnemndene har en ensidig problemforståelse og bør utvide denne til å omhandle mer enn fokus på tap av beitedyr.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Nylig kunne man lese at Aud Hove (SP), Ragnar Nordgreen (AP) og Mariann Isumhaugen (AP) fra rovviltnemnda i Oppland legger ned sine verv som følge av at klima- og miljøministeren avslo rovviltnemndenes ønske om lisensfelling på 32 ulver innen ulvesonen. Det totale antall ulv som samtlige nemnder opprinnelig åpnet for, var 47 innen og utenfor sonen. Dette ville ført til et uttak på 57-61prosent av de 77-82 helnorske og grensemarkerende ulv som ble registrert i 2015-16 (Klima og- miljødepartementet, KLD). Sverige tillater til sammenlikning et uttak på under 10prosent av sin bestand. Avslaget kom pga at Lovavdelingen fastslo at Bernkonvensjonens vilkår for felling, ikke var oppfylt.

Det er ikke bare medlemmer fra nemnda i Oppland som har lagt ned sine verv i protest. Også Eli Wathne (H), Reidar Aasgård (AP), Arnfinn Nergaard (SP), Berit Haveråen (AP) og Jon A. Mortensson fra rovviltnemnda i Hedmark trakk før jul sine verv. I fjor utførte NINA en evaluering av regional rovviltforvaltning. Der konkluderte man med at opprettelsen av rovviltsoner og rovviltnemnder i liten grad har fungert som ønsket. Konfliktnivået er ikke redusert, det har snarere økt.

Rovviltnemndene består av oppnevnte fylkespolitikere som skal utøve statlig forvaltning innenfor Stortingets eksakte rammer. I nemndene skal de ikke drive politikk men ivareta allmennpolitiske hensyn. Norges modell med rovviltnemnder er ulik andre lands forvaltningsorganer hvor partspresentasjon foreligger.

Les også: -Jeg er 90 prosent sikker på at valpen min er tatt av ulv

Motsetningene kommer klart til syne i NINAs rapport. Det allmennpolitiske skjønn som skal utøves påvirkes i sterk grad av nemndenes sammensetning. Til tross for at de har et begrenset mandat, tøyler enkelte dette mandatet og går i en retning som er preget av deres bakgrunn politisk og i favør av beitenæringen. Mange av medlemmene definerer seg som næringas ombud og legger sin forvalterrolle til side. De agerer politisk i presse og framstår kritiske ift sentrale myndigheter. Enkelte nemnder utfordrer både forskrifter og det regelverk de plikter å forholde seg til. De opptrer i liten grad som det nøytrale forvaltningsorgan de har mandat til.

Ifølge NINA foreligger det en betydelig skjevhet i hvilke interessegrupper nemndene retter seg mot. En systematisk og bred kontakt med flere ulike grupper bør pålegges, ikke bare organisasjoner med landbrukstilnærming. Rovviltnemndene har en ensidig problemforståelse og bør utvide denne til å omhandle mer enn fokus på tap av beitedyr.

OmAdressert: Ulven, oljen og Æ (podcast)

I en tid hvor konfliktnivået i norsk rovviltforvaltning synes mer betent enn noen gang, bør man kunne stille spørsmål om hvorvidt det er hensiktsmessig og fortsatt tviholde på dagens praksis med rovviltnemnder. Å ha travle fylkespolitikere som går ut over sitt eget mandat og bidrar til konflikter kan på ingen måte sies å være formålstjenlig for en statlig forvaltning av våre rovdyr. Det har vært gjentatte eksempler i media (også fra rovviltnemnda i Midt Norge), hvor medlemmer har vært ute i presse/sosiale medier og uttalt seg i sterke ordelag for mer skyting av rovdyr. Deres uttalelser har ikke vært til å misforstå.

Rovviltnemndas leder i Nordland, Siv Mossleth (SP), har kommet med utspill i media hvor hun ønsker å fjerne bestandsmålet for bjørn i Nordland. Uttalelser som «Vi ønsker et lavere bestandsmål av bjørn på landsbasis. Vi har for mange rovdyr i dag» er direkte hårreisende. Hun skal som nemndsleder forholde seg til sitt oppdrag og Stortingets vedtatte rovdyrpolitikk, ikke drive omkamp. Slike utspill svekker nemndenes legitimitet og troverdighet da deres entydige mål blir sikring av beiteinteresser og ikke rovdyrenes overlevelse jmf den todelte målsetningen. Dette blir da sterkt konfliktdrivende for alle som ønsker en faglig forsvarlig forvaltning.

Rovdyrene skal ifølge målsetningen «forvaltes på en bærekraftig og økologisk måte». Dette skjer ikke. Naturvernforbundet undersøkte i perioden 2007-2010 nemndenes fellingsvedtak for gaupe. I 80prosent av vedtakene hadde rovviltnemndene satt en høyere kvote enn faglig anbefalt. Nemndene ville på disse tre årene ta ut hele 421 gauper, 93 mer enn faglig anbefalt. Ofte manglet tilfredsstillende begrunnelse for uttak eller konsekvenser av disse uttakene. Roviltnemnda i Midt-Norge økte bla kvotene med 57prosent i 2009 og 44prosent i 2010. De siste fire årene er også deres fastsatte kvote blitt overprøvd og justert av øverste rovdyrmyndighet.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Må bussen være så super?

Nedleggelsen av verv i rovviltnemnda i Hedmark og Oppland synliggjør NINAs konklusjon om svakt fungerende nemnder som i liten grad bidrar til å minske konfliktene innen forvaltningen. Å presse både statsråder og KLD med at de vil gjenoppta sine verv dersom vedtaket omgjøres er konfliktskapende.

I år skal det være en evaluering av regional rovviltforvaltning og regionale bestandsmål. NINAs forskning viser at man bør utvide rovviltsonene som er påvist for små og fragmenterte.

Dersom man velger å beholde rovviltnemnder som forvaltende organ må sammensetningen endres som nevnt over. Nemndene har i liten grad vist at de evner å forholde seg nøytrale/ faglige og forvalter ikke etter det todelte målet. Etter anbefaling av NINA bør de ikke få større handlingsrom. Enkelte medlemmer bør også fjernes siden de ikke følger opp det mandatet de er gitt. NINA foreslår å opprette et rådgivende organ dersom nemndene skal få bestå. Selv mener vi at politikere har lite å gjøre innen forvaltningen av våre rovdyr, det viser siste ukers mediesirkus til fulle. Man trenger et nytt forvaltningsregime som baseres ut ifra faglighet og ikke ut ifra særinteresser. Tør man håpe på en positiv endring?