Henrik Mathiesen (1847–1927) regnes som Trøndelags første byhistoriker, og er i dag stort sett glemt. Men hans livsverk var ikke uten betydning.
I år er det 90 år siden Henrik Mathiesen døde. Han var blant de selvlærte på grunn av dårlig helse, og fikk ikke mer videregående utdanning enn et par år på den Borgerlige Realskole. Mathiesen skrev banebrytende om middelalderens gatenett i Trondheim og utga vårt første sammenhengende bokverk om Trondheim by i middelalderen. Han var spesielt opptatt av Erkebispegården og Domkirken.
Han var nær venn av vår store arkeolog, Ingvald Undset, og illustrerte hans faglige bøker og vitenskapelige artikler. Han hadde påvirkning på datteren Sigrid Undset, nobelprisvinner i litteratur, og hennes middelalderinteresse. Hadde det ikke vært for at hun fikk være med i farens og Mathiesens historiske samtaler, ville kanskje ikke middelalderromanene hennes blitt skapt.
LES OGSÅ: En av de mest poplære helgener i Trøndelag
Senere skrev Mathiesen utallige artikler i blant annet Dagsposten og Adresseavisen om historiske hendelser og personer som hadde utmerket seg i byen og bygden. For å skaffe stoff til artiklene reiste han til bibliotek og arkiver i København, Christiania og Flensburg, og han brukte flittig Det kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek og Statsarkivet i Trondheim. I Dagsposten skrev han ofte om trondhjemmere og strindinger som hadde utmerket seg, og for å få bakgrunnsstoff og fotografier til artiklene skrev han til personenes slektninger og venner. Her kan man finne slektssammenhenger og stoff om byens befolkning på tidlig 1900-tall som ellers kan være vanskelig å få tak i.
LES OGSÅ: Visste du at Sukkerhuset i Trondheim spilte en rolle i slavehandelen?
Henrik Mathiesen var en utmerket tegner, og han illustrerte artiklene med sine egne pennetegninger og akvareller. På sine reiser fant han gamle håndtegnede kart over Trondheim som han med stor kyndighet tegnet av og kolorerte. Spesiell betydning hadde han fordi han tegnet og beskrev bygninger som siden er revet eller tapt i branner. Han likte også å fortelle om familiene som hadde bodd i husene. Artiklene gjemte han og de er tilgjengelige i klipparkivet for forskere og slektsgranskere.
Han var dessuten «far» til både Trondheims og Strindas nye gatenavn i 1914 og 1917.
Men det han selv helst ville bli husket for var gjenreisingen av Hellig Olav med feiring hvert år på merkedagen 29. juli. Han var blant de aller første i landet som talte for dette, og skrev flere artikler i Dagsposten allerede på 1880-tallet. Der fremhevet han Hellig Olavs store betydning for Norges historie, og han påpekte hvor merkelig det var at den store helgenkongen ikke var blitt feiret siden middelalderen. Det kom selvsagt av reformasjonen, som ugleså Olav fordi han var katolsk helgen. Hvert år på Olavsdagen samlet han uansett større forsamlinger til foredrag om helgenkongen i Domkirken, noe som like årvisst ble bemerket i avisene.
Lager ungdomsfilm om Olavsmyten
Trøndersk filmmiljø bykser frem i utlandet
I 1897 var det Trondheims 900-årsjubileum med stor feiring, og her ble det for første gang i nyere historie forsøkt å lage en storstilt feiring av Hellig Olav. Sammen med venner i partiet Venstre, planla en begeistret Mathiesen feiringen med folketog, bål langs fjorden, minnegudstjeneste og korsang i Domkirken. Det skulle også arrangeres en stor båtkortesje til Stiklestad. Siden dette var i «svensketiden», så var Oscar 2. Norges konge. Han syntes nok det var for nasjonalistisk av nordmennene å feire helgenkongen, og valgte en annen åpningsdato enn 29.julifor 900-årsjubileet. Venstre klarte likevel å samle et stort folketog på selv dagen. Hele 6000 mennesker deltok, og selveste Bjørnstjerne Bjørnson holdt en patriotisk tale på Ilevollen. I den gamle steinkirken på Stiklestad ble det holdt gudstjeneste. Mathiesen meldte selv at det møtte 10 000 mennesker på Stiklestad i 1897, en ganske ufattelig menneskemengde. Kirken var splittet i saken, og selv om Olav var den første kristne kongen i Norge, var kirken redd for at gjenreisingen av den katolske helgenen kunne føre nasjonen i en skremmende katolsk retning.
LES OGSÅ: Olav den helliges kirke på arkeologisk toppliste
I 1930 var det 900 år siden slaget på Stiklestad, og Henrik Mathiesen ble invitert inn i planleggingskomiteen for Olavsfesten. Men Mathiesen døde i 1927 uten å oppleve markeringen av Olavs død. Det var først i 1930 at Olavsdagen, 29. juli ble offentlig flaggdag. I våre dager feires 29. juli på den selvfølgeligste måte, og vi har fått de årlige Olavsfestdagene, som er den mangfoldige nasjonale feiringen i Trondheim.
Mathiesen var en distinkt type, men hadde svakelige øyne. På grunn av et handikap haltet han. Han hadde likevel stor arbeidskapasitet, og oppnådde gjennom sin journalistiske virksomhet og utallige foredrag å bli godt kjent i landsdelen. Uten fast lønnet arbeid var han stadig på jakt etter økonomisk støtte. Han oppnådde månedlig støtte fra Trondhjems Sparebank for å opprettholde sitt lokalhistoriske arkiv i bankens lokaler. I dag oppbevares det på NTNU Gunnerusbiblioteket og blir benyttet av lokalhistorikere, i bygdebøker og bøker om Trondheim.
For å markere 90-årsdagen for hans bortgang planlegges det en utstilling på Kalvskinnet. Man ønsker også å publisere tegninger og akvareller, fotografier i album og av glassplater fra 1860-tallet og framover. Kartene hans er allerede skannet inn i databasen som heter gunnerus.no. Henrik Mathiesen var en sterk stemme i sin samtid, og kan fremdeles bidra til forskningen på den trønderske lokalhistorien.