Travsporten trenger et nytt regionanlegg etter salget av Leangen, og diskusjonen går høyt. Forslaget fra Høyre om å utrede Skjetlein som et nytt alternativ, bør imidlertid legges i skuffen. Det må gå an å finne en løsning som ikke beslaglegger dyrkajord og som samtidig er akseptabel for travsporten.

LES OGSÅ: - Høyre holder travsporten for narr

Midt-Norge Travforbund har solgt Leangen travbane til Ivar Koteng og brødrene Anton og Erling Jenssen. I et byutviklingsperspektiv er det fornuftig at dette sentrale arealet blir brukt til boligformål, selv om salget er svært omstridt i travmiljøet. I november ble handelen kjent gyldig av voldgiftsretten. Nå handler det først og fremst om hvor den nye travbanen skal ligge. Stedsvalget diskuteres like heftig som selve salget, og det er ikke enkelt å finne et problemfritt alternativ som også tilfredsstiller Rikstotos krav om at en ny arena skal styrke interessen for travsporten og spillvirksomheten i regionen - og samtidig være uten økonomisk risiko.

Les også kommentaren "Den grønne streken er ikke spiselig for hester"

Egentlig har travfolket vedtatt at det skal bygges en ny travbane i Klæbu, men avstemmingen var så uryddig at den i ettertid ble annullert. Fortsatt er Klæbu det mest realistiske alternativet, selv om det er sådd berettiget tvil om hvorvidt beliggenheten er god nok til å opprettholde publikumsinteressen. Klimautslipp er også blitt tema, på grunn av forbruket av myr. Andre alternativer som har vært lansert, er Malvik, Melhus og Orkdal. Også i Melhus vil en ny travarena legge beslag på jordbruksareal.

Les også kommentaren "Byen blomstrer mens gampen sulter"

Beslutningen er vanskelig, og stedsvalget er viktig, først og fremst for travsporten som står sterkt i Trøndelag, men det har også samfunnsmessig betydning. Først etter at Midt-Norge Travforbund har bestemt seg for hvor de vil bygge den nye arenaen, og etter at dette er godkjent av Travselskapet og Norsk Rikstoto, er det opp til reguleringsmyndighetene å godkjenne arealbruken.

Det kan se ut til at Arbeiderpartiet og deres allierte, delvis som en gest overfor Trondheims nye partner, allerede har bestemt seg for at Klæbu er å foretrekke. De er kanskje vel tidlig ute, men samtidig er det ryddig og nødvendig å fastslå at det ferske vedtaket om «grønn strek» faktisk gjelder som beskyttelse av det som er igjen av matjord i Trondheim. Derfor er det unødvendig å utrede Skjetlein-alternativet.