Det er en formidabel oppgave å bygge ut og å samle NTNU i én campus. Og en god start for alle interesserte vil være å løfte blikket.

Prosessen er bare så vidt i gang og vil pågå i alle fall frem til 2025. Regjeringens vedtak om en samlet campus er en kjempegave både til byen og universitetet. Det er ikke tid for småbykjekling. Alle kan få sitt om ikke alle får alt de ønsker seg.

LES OGSÅ: Gode ideer med feil utgangspunkt

LES KOMMENTAR: De vil tvinge NTNU til byen

Det kan være fornuftig å minne om rollefordelingen. NTNUs oppgave er å utvikle landets beste universitet innenfor de rammer regjeringen har satt. Det betyr blant annet at flyttingen fra Dragvoll må organiseres slik at den blir samfunnsøkonomisk forsvarlig.

Trondheim kommune er reguleringsmyndighet og kan sette rammer for hvor universitetet kan bygge, volumene og mere til. Men politikerne kan ikke pålegge NTNU å flytte til områder hvor universitetet ikke ønsker å etablere seg. Dette er også ganske fint avstemt i vedtaket som et enstemmig formannskap sto bak for et par uker siden. Politikerne mener at NTNU bør ha en sterk tilstedeværelse i Midtbyen innenfor elveslyngen. Mens det forutsettes at grøntområdet i Høgskoleparken ivaretas.

Dette kommer universitetet og politikerne til å finne ut av. Ingen ønsker et cirkus campus. For det første har vi bare så vidt sett de første idéutkast for hvordan de nye prosjektene kan bli, og dessuten skjer det nok mange endringer etter hvert som planene detaljeres. Som regel øker også arealbehovet. I den såkalte Konseptutvalg-utredningen legges det opp til en utbygging på 136 000 kvm pluss 7-80 000 kvm ombygging av eksisterende areal. Til sammenligning er dette i sum litt mindre enn utbyggingen av Nedre Elvehavn. Prisen er foreløpig anslått til opp mot 10 milliarder kroner, hvorav cirka en tredjedel finansieres ved salg av tomter som NTNU allerede eier.

LES KOMMENTAR: NTNU må holdes i stramme tøyler

Mange vil hevde at trekanten Gløshaugen – Elgeseter – Kalvskinnet faller inn under begrepet en samlet campus, og her kommer antagelig diskusjonen først og fremst til å stå, særlig fordi universitetet allerede er på Kalvskinnet. Opprinnelig ønsket nok rektor Gunnar Bovim det aller meste samlet på Gløshaugen. Men da det ble besluttet at Høyskolen skulle fusjoneres med NTNU var dette ikke lenger mulig, fordi den hadde inngått langsiktige avtaler om å bli på Kalvskinnet.

Mange i Trondheim er opptatt av at universitetet skal bli en mer markant del av Midtbyen og bidra til å gjøre den mer urban. Og det er gode argumenter for at Innovasjons-senteret burde ligge sammen med byens venture- og investeringsmiljø. Og at arkitektur, kunst og musikk får plass sammen og i nærheten av de miljøene som allerede er etablert i Midtbyen. Det er et ønske politikerne bør hevde med stor styrke. Men det er NTNU som bestemmer.

Når det gjelder å ta vare på grøntområdene har trondheimspolitikerne mer å si, men også her er det for tidlig å konkludere kategorisk - før første arkitektkonkurranse er vurdert. Tidligere denne uken presenterte Adresseavisen bygningen «Universitetsplassen» som er foreslått lagt på den gamle kirkegården mot Elgeseter gate mellom Studentersamfundet og Snorres gate. Riktignok stjeler det noen kvadratmeter park, men prosjektet har mange kvaliteter, blant annet ved å knytte Gløshaugen tettere mot St. Olav og Midtbyen.

Det er forresten interessant å lese Universitetsavisas referat fra NTNUs styremøte i forrige uke. Styremedlem Nils Kristian Nakstad har en god forståelse av forholdet mellom formann-skapet og NTNU når han understreker at «politikerne er på sin side utsatt for kritikk om at de lar utbyggerne få bestemme for mye». Gunnar Bovim tar en friskere tone: Vi kan få en samlet campus uten å røre et gresstrå i grøntområdene, men da må vi ta sørområdene i bruk. Så får vi snakke med Rådhuset om det er så mye bedre».

Befriende er det også å lese et intervju med Marte Øien som er leder i Studenttinget. Hun ønsker formannskapets vedtak velkommen, og at vi må ha en campus som fremmer byintegrering, gjerne med bygg som kan romme både butikker, boliger, trening og læringsareal. En campus som lever døgnet rundt. Det er et sterkt signal fra studentene, om enn krevende både økonomisk og plassmessig. Med mindre man ser mot Midtbyen.