Det lover ikke godt for 2017 at George Orwells roman «1984» knapt har vært mer aktuell enn nå.

Alternative sannheter, falske nyheter og dyrking av hat og uvitenhet. Det er sentrale element i en snart 70 år gammel roman som denne uka klatret til topps på bestselgerlista til verdens største nettbokandel. Torsdag lå George Orwells «1984» faktisk på førsteplass på Amazons salgsliste i paperbackutgave og på tredjeplass i Kindle-utgaven.

Det er bra mange henter fram en litterær klassiker igjen, men mest av alt er det mørkt. Skikkelig mørkt. Det er tidlig å oppsummere 2017, men når den tid kommer, vil nok begrepet som president Trumps rådgiver Kellyanne Conway brukte på amerikansk tv søndag bli historisk: «Alternative fakta», sa hun om misforholdet mellom presidentens og amerikanske mediers beskrivelse av størrelsen på folkemengden ved innsettelsen.

Les også kommentaren «Helt greit Oscar-nei til Kongen»

«Alternative fakta» er et begrep med et visst slektskap til det stadig mer omseggripende «falske nyheter» som hadde sitt store gjennombrudd i 2016. Det beslektede «post-truth» (post-fakta) ble av Oxford dictionary kåret til årets ord i fjor. Derfor er det et godt og viktig signal at NTNU-rektor Gunnar Bovim ber forskere om å bidra til å avdekke løgn, faktafeil og falske nyheter framover. Det kan trengs.

Det er ikke rart mange har koblet den første uka til president Trump med George Orwells «1984». Mens boka på 80-tallet lettest ga assosiasjoner til Sovjetunionen, er det umulig å lese den i dag uten å tenke på den nye «lederen av den frie verden».

Orwells roman ble fullført i 1948, utgitt i 1949 og første gang utgitt på norsk i 1950. Den utspiller seg i et totalitært samfunn, etter en atomkrig. Hovedpersonen Winston jobber i Sannhetsministeriet, i en enorm hvit bygning, med tre slagord hugget inn, hvorav det siste i den norske oversettelsen til Trygve Width lyder: «Uvitenhet er styrke».

Jobben i Sannhetsministeriet består blant annet i å tilpasse nye og gamle bøker og aviser til det statslederen Big Brother til enhver tid sier og mener. Å sørge for at lederen alltid har rett, selv når han tar feil. Slik går løgnen over i historien og blir sannhet. «Den som behersker fortiden, behersker fremtiden», heter det. «Og den som behersker nutiden, behersker fortiden».

Boka er full av begrep som gir ubehagelig gjenklang i dag, som nytale, realitetskontroll og tankepoliti. Når det gjelder overvåkingsapparatet, med slagordet «Store bror ser deg», har Edward Snowdens avsløringer også gitt den forrige presidenten, Obama, en lite ærefull inngang til romanens voksende aktualitet.

Et hverdagslig fenomen i boka, som kan gi mange assosiasjoner i dag, er det som kalles «tominnuttershatet». Hver dag utsettes befolkningen for raserivekkende bilder på storskjerm. «Det forferdelige ved tominuttershatet var(...) at det var uråd å la være å slutte seg til», heter det om felleshatets evne til å skape en «grufull ekstase av frykt og hevngjerrighet».

I dag kan vi dyrke tominuttershatet så lenge vi vil, når som helst, på våre egne skjermer. Det kan få ekstra næring etter at den nye presidenten har tatt til orde for ukentlig offentliggjøring av kriminalitet begått av illegale innvandrere.

George Orwell(1903-50), forfatter av romanen «1984» som denne uka topper salgslista hos nettbokhandelen Amazon, på grunn av Trumps første uke som president.

George Orwell skrev «1984» under og etter krigen, syk og skrantende. Boka er en sterk advarsel mot fascisme, kommunisme og totalitære regimer. Orwell døde bare et halvt år etter at boka ble utgitt, og umiddelbart anerkjent som en klassiker. Adresseavisens anmelder Johan Due kalte den 3. mai 1950 for «en bok som alle tenkende mennesker ikke kommer forbi».

Selv leste jeg første gang George Orwells dystopi som gymnasiast på 80-tallet, etter at Den norske bokklubben med velvalgt timing gjenutga boka i 1983. Da hadde president Reagan blåst nytt liv i Den kalde krigen, og romanen ga mest assosiasjoner til Sovjetunionen og David Bowies flotte 70-tallsalbum inspirert av boka, «Diamond Dogs».

Tittelen på romanen førte til en nedtelling utover 80-tallet, og kanskje til at den har blitt noe oversett etterpå. Før nå. «1984» virker mye mer aktuell og relevant i dag enn for 33 år siden. Bokas arbeidstittel har også blitt bedre, særlig etter at den såkalte «dommedagsklokken» torsdag ble stilt fram til to og et halvt minutt før midnatt: «The Last Man In Europe».

Les også kommentaren «Hylekorene kommer!»