Store skattelettelser skal reverseres. Det skal også kommuner som blir slått sammen med tvang. Ap rygger inn i fremtiden.

Strategien Ap-leder Jonas Gahr Støre har valgt er dristig. 15 milliarder kroner i skatteøkning er ikke småpenger, og ingen gavepakke til velgerne. Selv om pakken kan bli justert på sosialdemokratisk vis, er det ikke gitt at han lykkes. Heller ikke løftet om å reversere ufrivillige kommunesammenslåinger er en åpenbar vinnersak. Arbeiderpartiet har i årevis tatt den største belastningen i arbeidet for en ny kommunestruktur. Nå viker de unna, der det smerter som verst.

Les også: Vil øke skattene med inntil 15 milliarder

Støre kan ikke lenger beskyldes for å være tåkefyste, når han nå er så konkret ved inngangen til valgåret. Å tallfeste en skattesmell på 15 milliarder kroner er som å be om bråk, invitere til skattedebatt og annonsere trøbbel. De borgerlige - både Høyre og Fremskrittspatiet - har ved flere valg gått høyt på banen med tallfestede løfter om skattelettelser. Det har delvis fungert, gitt regjeringsmakt og langt på vei blitt innfridd. Men det er og blir lettere å vinne velgere på skattkutt enn skatteøkning.

Les også: Mot skattestrid i Høyre

Solberg-regjeringen har fått på plass rundt 21 milliarder kroner i skattelettelser. Noen merker det, kanskje. Den ønskede effekten, flere arbeidsplasser, er det knapt noen som har sporet, fordi oljen har snudd opp ned på mye. Ap-Støre vil likevel «bare» reverserer 15 milliarder av regjeringens skattedkutt. Blant annet blir ikke arveavgiften gjeninnført, i fall Ap får regjeringsmakt. I åtte år med rødgrønt styre under Jens Stoltenberg var skattene låst fast til 2004-nivået. Det var et resultat av forholdsvis beskjedne lettelser som Bondevik-regjeringen foretok årene i forveien.

Aps nyere skattehistorie er tilpasset, justert og moderert i lys av borgerlige regjeringers kutt. Nå er det en slags nye kurs. Det er for så vidt også Støres nye skatteprofil. Men et tallfestet løfte om skatteøkning er i særklasse spesielt.

Les også: Skatteavtale gir saftige kutt for de aller rikeste

Går vi tilbake til 2001-valget, da Jens Stoltenberg hadde startet en rekke reformer, med utvidet momsgrunnlag som den kanskje minst populære, endte det med tidenes valgkatastrofe. Resultatet ble 24,3 prosent oppslutning - altså det dårligste valget siden 1921. Thorbjørn Jaglands famøse avgang på 36,9 ble som et luksusproblem. Men klart; det var mer enn momsen som førte til den første Stoltenberg-regjeringens fall. Det var sykehus, politi, forsvar og styring av oljepengebruken.

Reform av kommunestrukturen har vært en sentral sak for Ap i mange tiår. Antall kommuner ble halvert takket være partiets innsats på 1960-tallet. Det var mye rå sentralmakt mot lokaldemokratiet. Alle forsøk senere i Aps regi har ikke lykkes. Prosessen kommunalminister Jan Tore Sanner (H) har satt i gang er på mange måter den mest vellykkede på lang tid. Kanskje 90 kommunesammenslåinger kan bli realisert. Støre støtter alle. Samtidig mener han at tvang fra Stortinget er helt uakseptabelt og skal frivillig reverseres. Kanskje gjelder det 15 kommuner. Kanskje færre.

Aps linje i kommunereformen har de siste årene vært frivillighet. Sårene etter de historiske tvangstiltakene er nok ikke fullt ut leget. Partiet har i etterkrigstiden flyttet grenser, tvangsflyttet folk og lagt fiskevær øde. I dag er Støre til forveksling lik Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Altså, Senterpartiet, som alltid har vært mot endringer, det være seg post, pol og politi, helse og handel. Det finnes knapt et kommunehus som ikke Sp anser som verneverdi, nesten uansett hvor stygt det er.

Historien er viktig og nyttig. Men veien fremover kan ingen se i speilet bakover.

Partileder Jonas Gahr Støre. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix