Vil du akseptere at det tar over ett år for å få levert en vare eller tjeneste du har krav på? Selvfølgelig ikke - hvis du ikke er funksjonshemmet da.

Sist uke kom Julies nye NAV-bil, en strålende bil hun trenger for å ha et godt liv. En bil som er helt nødvendig for at hun skal få med seg transportmidler og utstyr hun er avhengig av.

Julie har cp og sitter i rullestol. NAV slo allerede for 13 år siden fast at hun hadde krav på en slik bil. Nå var det tid for fornyelse i tråd med vanlig praksis, det skulle gå greit.

Norge har fantastiske ordninger som sikrer sterkt funksjonshemmede all verdens teknisk utstyr - fra bil til løpesykkel. Det er Norge på sitt beste.

Det jeg nå skal fortelle er ikke et angrep på enkeltpersoner, det er som oftest hyggelig folk vi møter. Mange av disse har vært nødt til å høre min lekse om hvor håpløst byråkratiet er.

For oss startet prosessen med en søknad i oktober 2015.

13. november fikk vi forhåndstilsagn om at Julie ville få ny bil. NAV ville bare ha bekreftet forhold rundt bosted, som var det samme som sist. De ville også ha en legeerklæring.

Jeg tillot meg å spørre retorisk om NAV trodde på helbredelse av cp. Det ville i så fall være en medisinsk sensasjon eller en inngripen fra Snåsamannen. NAV trodde ikke på helbredelse.

Dette debattinnlegget er lest over 150.000 ganger: Jeg må fraråde alle å bli helsefagarbeider. Yrket er rett og slett en stor bløff

En drøy måned senere, 27. januar 2016, ble det gjort endelig vedtak. Det er altså ett år siden. 21. april fikk vi epost om at ombygger var valgt, en av to mulige, og at oppstart på arbeidet var 1. august.

Den lokale forhandleren av denne bilen, en Caravelle, bekreftet at det kunne ta drøyt to måneder før bilen ble levert. Den var ferdig produsert i Tyskland 24. august, og kom til forhandler 21. september.

Egenandel ble betalt og bilen forsikret. NAV antydet en drøy måned på ombygging og arbeid med registrering, gjeldspapir og annet.

Les også debattinnlegget: Sprer skadelige myter om lindring og illegal dødshjelp

27. oktober var det møte for å gå gjennom ombyggingen. Der havnet bilen i kø. Det ble noe purring, ikke minst fordi Julies spesialsete med heis var fjernet fra bilen vi brukte. Det sete skulle monteres i den nye bilen.

I november ringte forhandleren og lurte på hvorfor vi ikke hentet bilen, den sto jo fullt ferdig i kjelleren. Det var ikke den eneste NAV-bilen som sto langtidsparkert der, trøsten var vel at parkeringen var gratis.

Etter ny telefonrunde fikk vi 5. desember avklart at Fylkesmannen satt med et gjeldsbrev som skulle signeres. Med litt strev fikk vi omsider vite at den aktuelle saksbehandleren var sykmeldt. Dessuten var det bare gått noen uker siden Fylkesmannen hadde fått dokumentene.

De fulgte køen, og det var ikke uvanlig at dette kunne ta flere måneder - og det var politikernes feil, fikk jeg høre.

Etter behandling hos Fylkesmannen endte dokumentene i ny registreringskø hos Brønnøysundregistrene. Alt dette var egentlig bare formaliteter.

Les også kronikken: Unge med alvorlige psykiske lidelser rammes

Dette er en ferd på en humpete vei. Noe må gjøres med dette meningsløse byråkratiske systemet som rammer familier som ofte har nok å stri med. Akkurat dette står ikke om liv, men er viktig nok. Vi er i stand til å si fra- ikke alle er det. Det er ikke denne gruppen som skriker høyest, og vi er ikke så mange velgere heller.

Det finnes ingen god begrunnelse for en slik behandling hverken av funksjonshemmede eller andre. Det er ingen som skal finne seg i slikt byråkratisk tøv. De fleste vi har møtt på vår kronglete vei gir uttrykk for at dette ikke fungerer slik det bør. Da er det vel på tide å gjøre noe med det!

Et halvt år fra bestilling til levering hadde vært rimelig i vår digitale verden. Kanskje det vil hjelpe med straffegebyr ved forsinkelse, gjerne med fjorten dagers betalingsfrist. Det er ofte slike frister vi får når det offentlige henvender seg til oss. For å si det på en annen måte; Det er noe hemmende over slik dette fungerer i dag.

Vanlig norsk mager kost førte til at jeg ble 120 kg. Nå spiser jeg det ekspertene sier er farlig, og har fått et nytt liv!

Hør våre kommentatorer snakke om alternative fakta, journalister og kokkekamp

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter