Tog på dobbelspor og firefelts motorvei i nord og sør. Lar det seg gjøre?

«Alle» vil at jernbanen nordover fra Trondheim skal få dobbeltspor. Da kan vi få mye kortere reisetid, og først da kan vi regne med betydelig trafikkvekst. Men dobbeltspor tar plass, og de som bor langs de aktuelle traseene, har vært urolige. Selvsagt. Ingen er glad for å måtte rive huset. Bygg heller mer tunneler, sier de.

Fredag fikk de viljen sin, i alle fall inntil videre. Bane Nor ønsker å arbeide videre med tunnel mellom Ranheim og Hommelvik.

Jeg er ikke så begeistret for «not in my back yard»-argumentet, eller bare «nimby» som de mest innforståtte ynder å si og skrive når de kommenterer motstanden mot et eller annet spenstig eller viktig utbyggingsprosjekt.

«Ikke i min bakgård», blir det sagt om naboers motstand til alt fra storhall på Nidarø, den aldri avklarte godsterminalen, motorvei og dobbeltspor. I sistnevnte tilfelle ser det ut til at naboprotestene, eller like gjerne sunn fornuft, har vunnet frem.

«Nimby» blir litt for ofte brukt til å bagatellisere innvendinger og underminere motivene til berørte parter. Et prosjekt kan faktisk være en dårlig idé, selv om det er de som får de største ulempene, som roper mest høylytt stopp. I mange tilfeller har de helt legitime og gode argumenter.

Andre ganger er «nimby» ganske dekkende. Når veien eller byggeprosjektet uomtvistelig er noe fellesskapet trenger, og det er umulig å gjennomføre uten at noen må svi, må det tas en avgjørelse. Da er den omstendelige beslutningskarusellen med høringer og reguleringsplaner, kamper og omkamper, helt nødvendig.

Storsamfunnet har blitt flinkere til å ta hensyn til naturverdier, kulturminner, friluftsliv, bomiljø og estetikk, men samtidig er «utviklingen» og «fremskrittet» en så ubønnhørlig kraft at det nesten ligner en naturlov. «Raskere, større, bedre» har en pris, ikke bare i kroner. Moderne veiprosjekter har est ut til enorme dimensjoner der de pløyer seg frem gjennom kulturlandskapet. Bibelens anbefaling av «den smale vei», er ikke akkurat malen der i gården, selv om det statlige veibyggingsselskapet Nye veier nå har funnet ut at de kan bygge mye billigere ved å rennonsere noe på standarden.

Uansett, når veien skal frem, blir det atskillige egg som må knuses og ikke få «bakgårder» som forsvinner. Planene for nye E6 sør fra Melhus til Ulsberg berører rundt 60 bebygde eiendommer. Bolighus og gårdsbruk må fraflyttes og rives, nærmiljø blir ødelagt og fem hundre dekar dyrkajord går fløyten. Her har det vært mange runder med «nimby».

Gevinsten er en super, firefelts vei som vi alle kan ha nytte av, riktig nok ikke til evig tid, men i alle fall i en generasjon fremover. Historien har vist at mens en jernbanetrasé kan være god nok i hundre år, har vi mange steder anlagt ny vei tre-fire ganger i samme periode.

På E6 ved Støren er det faktisk bare fire-fem år siden forrige gang en del av strekningen ble lagt om. Samfunnsnytten skal økes ved å utvide og heve mulig hastighet. Men aller først står E6 østover for tur, bare er 20-30 år etter at dagens vei sto ferdig. Også her har ulike interesser måttet vike for veien som skal rulles ut. Allerede om seks år skal det være fire felt fra Trondheim til Åsen.

Oftest er samfunnsnytten betydelig større enn ulempene, og kanskje blir jeg nødt til å bite i meg bakstreverske refleksjoner om gigantomani dersom jeg er til stede om et par-tre tiår og ser at den nye nyveien allerede er blitt for liten. Hvis da ikke det er dagens biltransport som er blitt avleggs, og det er toget som suser fort og effektivt forbi enhver bilkø. Forhåpentligvis på dobbeltspor.

I alt skal det brukes 29 milliarder kroner på E6 sør og nordøst i Trøndelag, mens dobbeltspor til Stjørdal vil koste rundt 10 milliarder. I tillegg kommer vyer for broer, undersjøiske tunneler og elektrifisering av jernbanen. Alt dette kan ikke gjøres på én gang.

Hvis vi virkelig skal klare å realisere så mye trøndersk samferdsel før vi kan feire Olav den helliges tusenårsjubileum, er det et og annet politisk slag som må vinnes. Heldigvis slipper vi krangelen mellom nord og sør. Eller?